Utdanning for personell i helse- og sosialtjeneste finnes ved videregående skoler samt på høyskole- og universitetsnivå. Det er skolemyndighetene som har ansvaret for grunnutdanningen. Utdanningen ved videregående skoler er fylkeskommunenes ansvar og reguleres av opplæringsloven. Utdanningen ved høyskoler og universiteter er statens ansvar og reguleres av universitetsloven.

Videreutdannelse

Mange av helse- og sosialpersonellgruppene har tilbud om strukturert videreutdannelse for eksempel for å oppnå spesialistkompetanse innen deler av sitt fagområde. Dette gjelder blant annet fysioterapeuter, leger, psykologer, sykepleiere og tannleger. Ansvaret for videreutdannelsen er ikke så tydelig plassert som ansvaret for grunnutdannelsen. Videreutdannelse av sykepleiere gis i det vesentlige ved høyskoler og universiteter. Ansvaret for videreutdannelse av leger innen ulike medisinske spesialiteter er delegert til Den norske legeforening. Forskerutdanning (doktorgradsutdanning) innen helse- og sosialfagene er tillagt universitetene. Ansvaret for etterutdannelse, slik at personellet kan opprettholde og oppdatere sine kunnskaper og ferdigheter, er stort sett tillagt arbeidsgiverne.

Videregående skoler

Videregående skoler gir utdanning blant annet til ambulansepersonell, apotekteknikere, barne- og ungdomsarbeidere, helsesekretærer, fotterapeuter, hjelpepleiere, hudpleiere, omsorgsarbeidere og tannhelsesekretærer. Disse utdanningene bygger på grunnkurs i helse- og sosialfag. Flere av utdanningene ved videregående skoler er under omlegging med sikte på en større samordning av utdanningsløpene.

Høyskolene

Høyskolene gir blant annet utdanning til audiografer, barnevernspedagoger, bioingeniører, ergoterapeuter, fysioterapeuter, optikere, ortopediingeniører, radiografer, reseptarer, sosionomer, sykepleiere (inklusive videreutdanning til for eksempel helsesøster og jordmor) og vernepleiere. Disse utdanningene er treårige og fører frem til bachelorgrad. Kravene som stilles for opptak varierer fra utdanning til utdanning, men minimumskravet er eksamen fra videregående skole med generell studiekompetanse. Høgskolene som ga denne utdanningen ble tidligere kalt helsefaghøgskoler. De fleste av utdanningene innenfor helsefag gir grunnlag for autorisasjon etter kravene i helsepersonelloven. Dette gjelder derimot ikke utdanninger innenfor sosialfag og pedagogiske fag. For å oppnå offentlig godkjenning som fysioterapeut og ortopediingeniør må man etter fullført høyskoleutdanning gjennomføre obligatorisk turnustjeneste.

Universitetene

Universitetene gir grunnutdanning på mastergrads- eller embetseksamensnivå, det vil si 5–7 år, til farmasøyter, leger, tannleger og psykologer. Farmasøyter, tannleger og psykologer oppnår autorisasjon etter fullført embetseksamen ved universitet. Leger må etter embetseksamen gjennomføre obligatorisk turnustjeneste før autorisasjon gis.

Universitetene tilbyr også mastergradsutdanning til helse- og sosialpersonell som har en bachelorgrad eller tilsvarende eldre utdanning. Ikke minst fysioterapeuter, sosionomer og sykepleiere benytter seg ofte av disse tilbudene.

Utlandet

For noen yrkesgruppers vedkommende, som kiropraktorer og ortoptister, finnes det ikke tilbud om grunnutdanning ved høyskoler eller universiteter i Norge. Ingen av universitetene eller de statlige høyskolene i Norge har tilbud om utdanninger innen alternative behandlingsformer.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg