Hudpleie, stell av huden ved rengjøring og tilføring av ekstra fuktighet. I tillegg brukes en lang rekke preparater som med gjennomgående dårlig dokumentasjon hevdes å kunne hindre aldring av huden, fjerne rynker og gjenopprette hudens opprinnelige egenskaper.

Rengjøring av huden skal fjerne skitt og forurensninger som samler seg der. Man kan bruke vann og såpe eller spesielle rensekremer eller rensemelk, som etter en stund tørkes av igjen uten bruk av vann. Hensikten er å emulgere talgen på huden, idet skitten i hovedsak finnes i talgen. En bieffekt av at talgen fjernes fra huden, er at hudens beskyttelse mot ytre påvirkninger svekkes. For personer med fet hudtype er dette vanligvis av mindre betydning fordi den fjernede talgen raskt blir erstattet av ny talg. For personer med tørr hud og liten talgproduksjon kan vask og rensing av huden føre til uttørring og etter hvert utvikling av eksem. Dette skjer lettere hvis huden vaskes eller renses ofte.

Tørr hud bør tilføres ekstra fuktighet ved hjelp av fuktighetskremer. Kremene inneholder fett og vann, samt en emulgator som får fett og vann til å være i en stabil blanding. Generelt bør personer med tørr hud velge en krem med så mye fett som mulig. Det mangler dokumentasjon som viser at kostbare fuktighetskremer har bedre virkning enn rimelige kremer.

I tillegg til preparater som brukes til rengjøring og tilføring av fuktighet, finnes det et stort utvalg av preparater som hevdes å ha spesielt gunstige virkninger på huden.

A-vitaminsyre påført huden i en krem har vist seg å kunne reversere en del av de hudforandringene som fremkalles av sol, blant annet små rynker. Behandlingen er imidlertid langvarig og gir lett irritasjon av huden, som derved får et litt rødlig preg.

A-vitamin (i motsetning til A-vitaminsyre) har ikke denne effekten. E-vitamin motvirker dannelsen av såkalte frie radikaler, skadelige stoffer som dannes ved solbestråling av huden. Det er imidlertid ikke vist at E-vitamin påført huden i krem har noen hemmende effekt på utvikling av solskader.

Liposomer (brukes ofte innenfor hudpleie) er mikroskopiske fettpartikler som kan brukes til å transportere aktive stoffer, f.eks. E-vitamin, inn i overhuden, og skal kunne avlevere det aktive stoffet direkte til de levende overhudscellene. Ved bruk av liposomer skal også vannløselige stoffer kunne trenge gjennom huden, hvilket ikke er mulig ved bruk av vanlige kremer.

Kollagen er en hovedkomponent i lærhudens fibrer. Noen kosmetiske preparater er tilsatt kollagen, som angivelig skal virke foryngende og styrkende på huden. Påstanden er ikke dokumentert, og det er usannsynlig at dette skal kunne ha noen påviselig effekt.

Ulike kjemiske substanser, bl.a. fruktsyre, brukes til å fjerne det ytterste hudlaget (peeling). Substansen fører til en irritasjon i overhuden, noe som gir en avskalling. Dette kan ha en viss effekt ved behandlingen av akne. Virkningen er forbigående. Effekten av «dyprens» ved samme tilstand er mer tvilsom, men kan oppleves behagelig av noen.

Det er viktig å beskytte huden når den utsettes for sterke påkjenninger: Solen har en rekke negative virkninger på huden. En viss forsiktighet og riktig beskyttelse kan i stor grad forebygge solskader.

Kulde kan skade huden og i verste fall gi frostskader. Kaldt vær fører til at luften i inneklimaet blir tørr, og personer som har tendens til tørr hud, vil gjerne merke dette i form av tørr hud på fingrene og leppene. Det er forebyggende å bruke fuktighetskremer. Ved ekstreme kuldepåkjenninger, som ved skiturer i kaldt vær, bør utsatte hudområder beskyttes for å hindre utvikling av frostskader.

Det er viktig at man har nok klær på seg. Hvis man begynner å fryse, vil blodsirkulasjonen i huden reduseres og de ubeskyttede hudområdene bli mer utsatt for frostskader. Forut for sterk kuldeeksposisjon bør man unngå ansiktsvask og eventuell barbering, da hudens talglag gir en viss beskyttelse mot frostskader. «Kuldekremer» virker ikke. Tvert imot kan de i noen tilfeller gi økt risiko for frostskader.

Irritasjon og slitasje på huden er et problem i mange yrker. Mest utsatt er personer som har hendene mye i vann, som renholds- og pleiearbeidere, samt personer som utsettes for kjemisk og mekanisk slitasje på huden, bl.a. frisører, murere og industriarbeidere. Det er langt enklere å forebygge uttørring og eksem enn å behandle allerede oppståtte skader. Det er viktig å innarbeide arbeidsrutiner der påkjenningene reduseres til et minimum. Dette er arbeidsgiverens ansvar.

Hansker bør benyttes der det er mulig. Hanskene må være tilpasset det de skal beskytte mot. Noen stoffer, som kan gi allergi, kan trenge igjennom vanlige hansker. Godt kjennskap til de stoffene man arbeider med, er derfor en forutsetning for adekvat beskyttelse. Noen arbeidsoperasjoner kan det være vanskelig å utføre med hansker.

Barrierekremer, såkalt «usynlig hanske», skal gi ekstra god beskyttelse, men nytten er begrenset, og de er neppe vesentlig mer effektive enn vanlige fuktighetskremer.

Rengjøring av huden etter arbeidet er viktig og bør skje med en såpe som passer til det aktuelle behovet, f.eks. såpe med bakteriedrepende effekt for pleiearbeidere, og et rengjøringsmiddel som fjerner fett, f.eks. en vannfri rensekrem som fjernes med papir e.l., for mekanikere.

Det er viktig at såperester ikke blir liggende under ringer eller mellom fingrer, da det kan bli utgangspunkt for eksem. Etter hver rengjøring bør huden påføres fuktighetskrem, som er så fet som mulig, ut fra hva arbeidet muliggjør.

Helsearbeidere kan i stedet for håndvask bruke desinfeksjonssprit tilsatt glyserol. Dette gir mer effektiv reduksjon av bakterieantallet på hendene og er vesentlig mer skånsomt for huden enn vanlig såpevask.

Et fullbårent barn har hud som har normal barrierefunksjon. I nyfødtperioden kan huden stedvis være tørr og litt flassende, fordi hornlaget ikke er avstøtt i fosterlivet. Målet med hudpleien er at huden holdes myk og smidig. Det kan brukes en vanlig ikke-parfymert fuktighetskrem. Hyppige bleieskift, skånsom vask og beskyttende krem forebygger utvikling av bleieutslett. Kremen kan gjerne inneholde sink, som gir den egenskaper som beskytter mot fuktighet uten at det blir for tett.

I alderdommen vil hudens talgproduksjon avta og huden kan bli tørr. Det kan føre til kløe og eksem. Særlig utsatt er legger, underarmer og hender. De som er plaget av dette, bør regelmessig bruke fuktighetskremer.

Hudfolder kan være problematiske med utvikling av kløe og utslett, såkalt intertriginøst utslett. Hudfolder oppstår dels pga. overvekt, men også fordi huden hos eldre blir slappere. Utslett i hudfolder skyldes friksjon mellom hudflatene som gnisser mot hverandre og endret bakterieflora pga. høy fuktighet og varme. Ofte er det overvekst av soppen Candida albicans i slike hudområder.

Pleie har som mål å redusere fuktigheten og dempe veksten av sopp og bakterier. Det gjøres ved hyppig og omhyggelig rengjøring av de aktuelle hudområdene, og bruk av kremer og eventuelt puddere som kan dempe veksten av bakterier og sopp. Pudder kan redusere friksjonen og temperaturen i områder der hud ligger mot hud, og kan derved forebygge utslett i hudfolder.

Noen eldre opplever at de lett får blå merker i huden, særlig på armene, når de støter bort i noe. Merkene skyldes at bindevevet i lærhuden, som støtter og beskytter hudens blodårer, svekkes med alderen, slik at blodårene lett brister ved støt. Tendensen til dette blir større ved brukt av kortisonpreparater, lokalt eller systemisk. Tilstanden er ufarlig og bare av kosmetisk betydning. Det er ikke noen behandling for dette, utover forsiktighet.

Se også akne, fotpleie, fotsopp og solskader.

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.