vert (biologi)

Når verten blir negativt påvirket av gjesten, kalles det parasittisme. Parasitter kan leve med og uten vert. De som er avhengige av en vert for å overleve, kalles obligate parasitter. De som ikke er avhengige av en vert for overlevelse, kalles fakultative parasitter. Parasitter kan ha livssykluser som inkluderer både mellomverter (også kalt sekundærvert) og hovedvert (også kalt primærvert, definitiv vert, sluttvert). Parasitten kan også tilbringe hele livssyklusen i en vert, eller bare deler av livssyklusen.

Det som skiller en hovedvert fra en mellomvert er at det er i hovedverten det skjer kjønnet formering. Det vil si at hovedverten huser det seksuelt aktive stadiet av parasitten. I hovedverten modnes parasitten, og livssyklusen fullføres.

For eksempel har parasitten Toksoplasma gondii flere mulige mellomverter, inkludert gnagere, fugler, sau og menneske, og kan spre seg fra mellomvert til mellomvert. Det er imidlertid kun i hovedverten, som er katt, at parasitten kan formere seg, og det er fra katt at eggene spres.

Vanligvis befinner en parasitt seg lengre tid i hovedverten sammenlignet med i mellomverten. I mellomverten vokser vanligvis parasitten, og mellomverten kan tjene som en vektor slik at parasitten når hovedverten. Mennesket er mellomvert for Plasmodium, som er parasitten som forårsaker sykdommen malaria, mens hovedverten er Anopheles-myggen. I myggen modnes parasitten, og det foregår kjønnet formering. Etter myggstikk går parasitten inn i blodet hos mennesker, og det skjer ukjønnet formering i leveren, deretter invaderes de røde blodcellene til verten. Myggen, som altså er hovedverten, er vektor for overføring av malaria til mennesket.

Transportverter er verter som huser umodne stadier av en parasitt. Transportverter fungerer som bærer av parasitten, for eksempel ved at parasitten passerer gjennom fordøyelsessystemet, og spres via avføringen.

Et eksempel på en transportvert er ål, som kan spre lakseparasitten Gyrodactylus salaris til nye vannområder. Gyrodactylus kan overleve opptil åtte dager i ålen, og ålen kan så overføre parasitten til laks som er hovedverten.

En reservoarvert er en vert som lever i sammen med en parasitt ofte uten at verten tar skade av det. Dette betyr at verten er bærer av et smittestoff. Parasitten trenger et reservoar for å overleve og formere seg, for så å kunne smitte en mottakelig vert. Et eksempel er flaggermus, som kan være reservoarvert for flere smittestoff som kan føre til sykdom hos mennesket, for eksempel rabies.