Ikke-steroide antiinflammatoriske midler er en gruppe betennelsesdempende legemidler. Det finnes en rekke ulike NSAID, de vanligste er ibuprofen, naproksen og diklofenak. Farmakologisk ligner de acetylsalisylsyre (som er virkestoffet i blant annet Albyl-E).

Faktaboks

Også kjent som
NSAID nonsteroidal anti-inflammatory drugs

Navnet ikke-steroide antiinflammatoriske midler er en oversettelse av engelsk non-steroidal anti-inflammatory drugs. Det viser til at midlene virker mot betennelse (inflammasjon) og at midlene ikke er steroid-baserte. Mange steroider har også betennelsesdempende virkning, for eksempel prednisolon.

Virkning

cyklooksygenasehemmere
Figuren viser hvordan legemidler hemmer enzymet syklooksygenase.
Av /Fra læreboken «Legemidler og bruken av dem». Nordeng og Spigset (red.) Gyldendal Akademiske (Gyldendal Norsk Forlag AS).

De fleste NSAID har betennelsesdempende (antiinflammatorisk), smertestillende (analgetisk) og febernedsettende (antipyretisk) virkning. NSAID minner mer eller mindre om acetylsalisylsyre når det gjelder virkningen på betennelse, smerte og feber, men de har ikke den samme effekten på blodplatene. Virkningene tilskrives først og fremst hemning av prostaglandin-syntesen ved å hemme enzymet syklooksygenase (COX).

Bruk

NSAID er de mest brukte legemidlene ved revmatiske smerter, men brukes også ved smerter av andre årsaker, for eksempel menstruasjonssmerter.

Bivirkninger

De vanligste bivirkningene er magesmerter og magesår som av og til kan være alvorlige, med blødninger fra magesekk. NSAID kan også øke blodtrykk, forverre hjertesvikt og gi redusert nyrefunksjon hos mennesker som fra før har hjertesykdom eller nyresvikt.

Coxiber

Tidlig i 1990-årene fant man at enzymet syklooksygenase (COX) finnes i to former: COX-1 og COX-2. COX-1 er blant annet til stede i blodplater og i mageslimhinne. Ved å utvikle legemidler som bare blokkerte COX-2 (som er ansvarlig for danning av prostaglandiner som er betennelsesfremmende og forårsaker smerter), ønsket man å hemme betennelse og smerte uten bivirkninger i form av økt blødningstid og risiko for magesår. Slike COX-2-selektive NSAID, også kalt coxiber, kom på markedet i 1999–2000, og undersøkelser viste at de gav redusert risiko for magesår. Senere undersøkelser viste imidlertid at de også gav noe økt risiko for hjerteinfarkt og andre hjerte- og karsykdommer. Et av de mest brukte midlene, rofecoxib (VIOXX), ble av denne grunnen trukket fra markedet i 2004.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg