øre, høre- og balanseorgan; omfatter det ytre øret (auris externa), dvs. øremuslingen og øregangen, mellomøret (auris media) og det indre øret (auris interna). Hele øret, bortsett fra øremuslingen og ytre øregangs ytre del, ligger i tinningbenet.

Mellomøret er avgrenset fra øregangen av trommehinnen. Det har forbindelse til nesesvelget gjennom øretrompeten (Eustachios' rør). I mellomøret er det tre små knokler (hammeren, ambolten og stigbøylen) som leder lydsvingningene i trommehinnen til det indre øret. Til hammeren og stigbøylen er det festet to små muskler (musculus tensor tympani og musculus stapedius). De trekker seg sammen ved sterk lydpåvirkning, slik at ørebenskjeden avstives, og lyden blir noe dempet, særlig for lavere frekvenser.

Det indre øret omfatter labyrinten med sneglehuset (cochlea) og balanseorganet. Sneglehuset er en sneglehusformet kanal med 2,5 vinding som er omgitt av tinningbenets harde del (pars petrosa), bortsett fra på to steder hvor det bare er atskilt med hinner og stigbøyleplaten fra mellomøret.

Sneglehusets innvendige hulrom er delt i tre kanaler; nedre kanal (scala tympani), midtre kanal (scala media) og øvre kanal (scala vestibuli). Scala tympani er atskilt fra mellomøret med en bindevevsmembran (det runde vinduet), og scala vestibuli er atskilt fra mellomøret med stigbøylens fotplate som kan beveges som et stempel i det ovale vinduet. Disse rommene inneholder perilymfe.

Mellom scala tympani og scala media er det en bindevevsmembran, basilarmembranen, hvor det cortiske organ hviler. Organet er bygd opp av sanseceller (hårceller) og støtteceller og er omgitt av væske, endolymfen i scala media. Sansehårene på hårcellene ligger mot en dekkmembran. Endo- og perilymfen har forskjellig innhold av elektrolytter. Man antar at denne forskjellen er årsaken til de elektriske potensialforskjellene i det indre øret som er av betydning for en normal hørsel.

Når lydbølger som når trommehinnen, setter stigbøyleplaten i det ovale vinduet i svingninger, vil basilarmembranen også settes i svingninger. Avhengig av lydens frekvens og styrke vil svingningene i basilarmembranen gi forskjellige utslag. Ved lave toner vil utslagene være størst øverst i sneglehuset hvor basilarmembranen er bredest. Ved høye toner vil svingningen være størst i de nedre delene av sneglehuset hvor basilarmembranen er smalest. Der hvor utslagene er størst, stimuleres hårcellene mest. Man antar at dette er en av årsakene til at man kan skille mellom høye og lave toner. Hårcellene omdanner den mekaniske energien i lydsvingningene til elektriske impulser som føres videre til hjernen via hørenerven (nervus acusticus). Se også hørselen, øresykdom, øreskade.

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.