Store norske leksikon

EPO (erytropoietin)

Virkning av EPO

Kroppens regulering og virkning av EPO

Virkning av EPO
Av .
Lisens: CC BY SA 3.0

Artikkelstart

EPO er et hormon som stimulerer utviklingen av røde blodceller. EPO har fått stor medieoppmerksomhet som følge av at kunstig framstilt EPO har blitt brukt som dopingmiddel innen utholdenhetsidrett.

Faktaboks

Uttale
erytropoietˈin
Etymologi
av gresk erythros, ‘rød’, og poiein, ‘gjøre, lage’
Også kjent som
EPO

Hormonet produseres først og fremst i nyrene og har en viktig rolle i å øke produksjon av røde blodceller i beinmargen. De røde blodcellene inneholder proteinet hemoglobin, som har som hovedfunksjon å bære og gi fra seg oksygen i kroppen. Hvis nyrene merker at det kommer for lite oksygen, vil de lage og sende ut EPO.

Medisinsk bruk

EPO som brukes medisinsk lages kunstig ved hjelp av genspleising. Det gis som injeksjon enten i underhuden (subkutant) eller rett i en blodåre (intravenøst). Kunstig framstilt EPO kan brukes som behandling ved blodmangel (anemi) hvis kroppens egenproduksjon av EPO er for lav. Noen eksempler på medisinske tilstander der egenproduksjon av EPO kan bli for lav er kronisk nyresvikt, kreft og aids. Dette er derfor noen av tilstandene hvor EPO er en del av behandlingen.

Bivirkninger

Vanlige bivirkninger ved bruk av EPO er influensalignende symptomer, høyt blodtrykk, væskeansamlinger (ødemer) og hodepine. Overdosering gir fare for blodpropp som følge av at andelen røde blodceller i blodet (hematokriten) blir for høy.

Doping

Kunstig (syntetisk) EPO er på WADAs dopingliste. EPO og andre former for bloddoping brukes for å øke kapasiteten til å frakte oksygen i blodet. Bloddoping brukes først og fremst innen utholdenhetsidrett slik som landeveissykling og langrenn.

Ved bruk av EPO som dopingmiddel øker sjansen for alvorlige bivirkninger som blodpropp. Dette er fordi utøverne utsetter seg for økt risiko for dehydrering under trening og konkurranser.

For å fange opp bruk av EPO innen konkurranseidrett er innsamling av biologiske pass et viktig ledd som gjør at unormale endringer kan avsløres. Et biologisk pass er en samling av resultater fra biologiske prøver over tid som tolkes og analyseres ved hjelp av et dataprogram. Dersom det observeres en kraftig økning i antall røde blodceller fra tidligere målinger, kan det gjøres spesifikke tester for bruk av kunstig EPO. Tester for EPO gjøres med blod- og urinprøver og ble introdusert for første gang i sommer-OL i år 2000.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer (4)

skrev Jonas B

Hei, skriver en skoleoppgave om bivirkninger ved bruk av EPO doping innenfor toppidrett. Lurer derfor om du har noen forskningsartikler å vise til angående dette? Mvh Jonas

skrev Jens Petter Berg

Hei. Det finnes en del forskning på dette området. Artiklene er som regel på engelsk og trykkes i spesielle fagtidsskrifter. Bird SR og medarbeidere. Doping in sport and exercise: anabolic, ergogenic,health and clinical issues. Ann Clin Biochem. 2016;53:196-221. Dette er en oversiktsartikkel om virkninger og bivirkninger av flere ulike dopingmidler. Pope HG og medarbeidere. Adverse Health consequences of performance-enhancing drugs: An Endocrine Society Scientific statement. Endocr Rev 2014;35:341-75. Dette er en stor oversiktsartikkel som er tilgjengelig i fulltekst. Det står om EPO i kapittel VII.D. Lenke til fulltekst nedenfor: https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC4026349/ Lykke til med oppgaven!

skrev Ellinor Bjørnstad

Hei! Jeg bare lurer på hvordan produksjon av EPO i nyrene regulerer produksjonen av erytrocytter? Mvh Ellinor

skrev Jens Petter Berg

EPO binder seg til og aktiverer en spesifikk reseptor som sitter i cellemembranen til stamceller som kan utvikle seg til erytrocytter. Når reseptoren aktiveres, stimuleres celledelingen og cellene differensieres til modne erytrocytter i benmargen. De modne erytrocyttene frigjøres fra benmargen og går over i blodet.

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg

Fagansvarlig for Legemidler som virker på blod og bloddannende organer

Hedvig Nordeng
Professor, Universitetet i Oslo