Transfusjonsreaksjon, reaksjon på transfundert blod (blodtransfusjon). Denne reaksjonen kan skyldes at mottakeren (det vil si pasienten) har antistoffer rettet mot de overførte røde blodcellene (erytrocyttene) eller mot de hvite blodcellene (leukocyttene) i det transfunderte blodet.

Hvis antistoffene mot erytrocyttene er sterkt komplement-aktiverende (oftest på grunn av ABO-uforlikelighet med IgM-antistoffer) fører de til at cellene omgående blir ødelagt og at hemoglobin blir frigjort i blodårene (intravasalt). Symptomene på intravasale hemolytiske transfusjonsreaksjoner kommer i løpet av minutter som varmefølelse langs venen, smerter i lumbalregionen og sammensnørende smerter i brystet, frysninger og følelse av uro. Hvis ikke transfusjonen stanses omgående, kan hemoglobin utløse dissiminert intravaskulær koagulasjon (DIC), sjokktilstand og nyresvikt.

Er antistoffene mot erytrocyttene mindre komplement-aktiverende (oftest antistoffer av typen IgG, for eksempel anti-RhD), blir cellene destruert ved fagocytose ekstravasalt, vesentlig i milt og lever. Dette gir et mindre voldsomt forløp uten større mengder fritt hemoglobin i blodbanen, og det kan gå 1/2 – 1 time før pasienten merker noe særlig.

Dersom antistoffene er svake, kan transfusjon stimulere produksjonen og utløse en forsinket hemolyse preget av fallende blodprosent og ofte også feber noen dager etter transfusjonen.

For å forebygge hemolytiske transfusjonsreaksjoner blir pasienter transfundert med blodtypeforlikelige blodprodukter, og man kontrollerer at pasienten ikke har antistoffer rettet mot donors erytrocytter.

Dersom pasienter har dannet antistoffer mot leukocytter etter tidligere graviditeter eller transfusjoner, kan det under eller kort tid etter transfusjon oppstå feber (febril transfusjonsreaksjon). Slike febrile transfusjonsreaksjoner er ubehagelige, men meget sjelden farlige. Denne typen transfusjonsreaksjoner er blitt sjelden etter at man begynte å fjerne brorparten av leukocyttene fra blodprodukter.

Pasienten kan etter transfusjon også få allergiske transfusjonsreaksjoner med elveblest (urticaria) og meget sjelden anafylaktisk sjokk med blodtrykksfall og larynxødem.

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.