Claudicatio intermittens er smerter eller tretthet i musklene i benet ved gange. Tilstanden vil vanligvis utvikle seg langsomt, og gi en liten risiko for tap av benet.

Smertene kommer etter en viss tids gange. De forsvinner imidlertid i hvile og fremprovoseres raskere ved økt belastning, som ved økt fart eller gange i motbakke. Symptomene er som oftest lokalisert til leggmuskulaturen, men kan også forekomme i lår og baken.

Tilstanden skyldes forsnevringer eller tilstopping av arteriene i bekkenet, låret eller leggen. Musklene får ved gange ikke tilført nok oksygen, resultatet er anaerob forbrenning og produksjon av melkesyre i de involverte muskelgruppene. Årsaken til claudicatio intermittens er først og fremst aterosklerose, og de viktigste risikofaktorene er røyking, som er årsaken til at tilstanden også kalles røykeben, og diabetes mellitus.

I tillegg til å gjøre en klinisk undersøkelse, diagnostiseres tilstanden enklest ved å måle ankel-arm indeks: Det systoliske blodtrykket i ankelnivå måles med et doppler apparat og deles så på det systoliske trykket i armen. Målinger utføres i begge anklene og resultatene vurderes som vist i tabellen.

Ankel-arm indeks
>1.4 Inkomprimerbare kar
1.00–1.4 Normal
0.91–0.99 "Borderline"
<0.90 Perifer karsykdom

Et ankeltrykk lavere enn 50 mm Hg er ofte forbundet med kritisk iskemi.

Dersom tilstanden vurderes å være behandlingstrengende vil neste skritt være å gjøre bildediagnostikk i form av ultralyd, CT-angiografi eller MR-angiografi.

Claudicatio intermittens vil vanligvis ha en langsom progresjon til kortere gangdistanse. Risiko for å utvikle kritisk iskemi og behov for amputasjon er lav (<5 prosent i løpet av 5 år), men er høyere ved diabetes mellitus og røyking. Ved perifer karsykdom har man økt risiko for samtidig iskemisk hjertesykdom og økt risiko for hjerneslag. Av den grunn er det viktigste tiltaket å modifisere risiko: røykestopp, behandle diabetes mellitus, hypertensjon og vektreduksjon. Alle bør i tillegg behandles med blodplatehemmere og statiner da det også vil redusere risiko.

Gangtrening har vist å kunne øke gangdistansen med 150 prosent og organisert trening har størst effekt. Det er anbefalt å trene minst 3 ganger per uke i 30 minutter.

Kirurgisk behandling kan vurderes dersom gangtrening ikke har tilfredstillende effekt. Avhengig av anatomi, står valget da mellom PTA, trombendarterektomi eller bypass.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.