basalcellekarsinom

Årsaken til denne kreftformen er ukjent, men sol, særlig kortbølget ultrafiolett lys (UV-B), kan medvirke til utviklingen av svulsten. Derfor utvikler basalcellekarsinomer seg oftest på de stedene av kroppen som utsettes for mest sol, som for eksempel ansiktet og øvre deler av overkroppen. Arv kan ha en viss betydning. Det er også vist at eksponering for arsenikk kan føre til utvikling av basalcellekarsinom etter flere tiår.

Basalcellekarsinom vises oftest som en liten hudfarget knute med litt hevet rand og en skorpe eller et sår i midten. Den kan også vise seg som en rød, litt sår flekk, som gradvis øker i størrelse i løpet av flere år. Andre ganger opptrer svulsten som en fortykkelse i huden.

Diagnosen bygger på klinisk undersøkelse og hudbiopsi.

Behandlingen avhenger av svulstens størrelse, lokalisasjon og pasientens alder. Det fins en rekke behandlingsformer som kan være aktuelle:

• kirurgisk fjerning
• fotodynamisk behandling
• skraping
• frysing med flytende nitrogen
• røntgenbehandling
• laserbehandling

Lokalavansert eller metastatisk basalcellecarcinom kan behandles med stoffer som hemmer spesifikke intracellulære signalveier som er viktige for celledifferensiering, såkalte hedgehog-hemmere (for eksempel vismodegib).

Prognosen er utmerket. Det er i praksis ingen dødelighet knyttet til denne kreftformen. Grunnen er at den mangler evnen til å spre seg til andre steder i kroppen ved å danne metastaser. Likevel må den som regel behandles fordi den ellers vil vokse og kan skade det omkringliggende vevet. Hos eldre personer der svulsten ikke gir plager eller kan forventes å skape problemer, er behandling ikke nødvendig.

• hudkreft
• solbeskyttelse
• huden