Biseksualitet, seksuell orientering som innebærer at personen føler erotisk dragning mot begge kjønn og tenner seksuelt på både kvinner og menn. Ved biseksuell praksis kan personen ha seksuell omgang med begge kjønn i samme periode, eller vedkommende kan alternere mellom perioder med seksuell omgang bare med kvinner eller bare med menn.

Relativt mange har hatt biseksuelle erfaringer i puberteten som ledd i sin seksuelle utforskning, uten at dette føres videre i en biseksuell praksis som voksen.

Biseksualiteten har blitt stilt opp som en motsetning til den entydige hetero- og homoseksualiteten, i virkeligheten er det glidende overganger. I likhet med homoseksualitet er biseksualitetens årsaker lite forstått. Mange har forsøkt å beskrive og komme med ulike teorier på dette. Felles for de fleste av disse teoriene er at de ønsker å beskrive fenomenene som noe unormalt, en feil i psykoseksuell utvikling eller som en psykisk diagnose/sykdom. Det norske akademiske psykiatrimiljøet har forlatt dette synet, men det er fortsatt dominerende i visse miljøer og relativt utbredt i mange andre land.

Det første forsøket på en beskrivelse av homo- og biseksualiteten ble gjort av den østerrikske psykiateren Richard von Krafft Ebing i 1886. Han oppfattet fenomenet som uttrykk for en personlighetsforstyrrelse og betegnet tilstandene som en seksuell psykopati.

Sigmund Freuds (1856–1939) seksualteorier har betydd mye for psykoanalytisk og psykologisk forståelse av seksualiteten, og han var av de første som satte ord på dette. Ifølge Freuds teorier representerer homo- og biseksuelle mennesker et avvik fra det foretrukne heteroseksuelle samleiet, noe som skyldes en forstyrrelse i den psykoseksuelle utviklingen. Normal personlighetsutvikling skal føre til moden heteroseksualitet.

Målet er ifølge Freud det heteroseksuelle samleiet, som er det naturlige pga. forplantningsfunksjonene. Freuds utgangspunkt er den infantile seksualiteten. Barnet er «polymorft perverst», det vil si at det føler seg seksuelt tiltrukket av begge kjønn. Under innflytelse av konstitusjonelle, biologiske og sosiale faktorer differensieres og modnes gradvis seksualiteten. Hos de fleste vil heteroseksualiteten bli dominerende i driftslivet, men rester av latente homo- og biseksuelle tendenser vil kunne forekomme hos voksne individer. Avhengig av graden av forstyrret utvikling vil avvikende seksuelle tendenser kunne gjøre seg gjeldende. Hos noen vil de opptre i form av en eksklusiv homoseksualitet, hos andre i form av biseksuelle varianter.

Ifølge annen psykologisk teori oppfattes homo- og biseksualiteten som uttrykk for tidlige forstyrrelser i personlighetsutviklingen. Disse forstyrrelsene fremkaller psykiske konflikter som virker inn på personens identitetsutvikling, og fører til usikker kjønnsidentitet og usikkert kjønnsrollemønster.

Atter andre teorier legger vekt på betydningen av familierelasjonene som medvirkende årsaker til utviklingen av homo-og biseksualitet. For guttenes vedkommende vil moren være dominerende, mens faren er fjern og passiv. For jentenes del vil faren gi datteren liten støtte og oppleves som fiendtlig og negativ i sin holdning til henne. Datteren er redd faren og blir utrygg på menn i sin alminnelighet.

Moderne psykoanalytisk tenkning ser på homo- og hetero-psykoseksuell utvikling som separate utviklingslinjer uten fokus på homoseksualitet som noe unormalt eller sykt, som krever behandling eller seksuell reorientering.

Biseksualitet brukes fra tid til annen også om tilstander som hermafrodittisme, transvestittisme og transseksualitet.

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.