Endotoksin. Skisse til strukturen til endotoksin, et bakterieprodusert og særdeles potent giftstoff som frigjøres når bakterien dør og går i oppløsning.
Endotoksin. Virkningen av endotoksin i lave og høye konsentrasjoner.
Lipopolysakkarid-delen av den ytre membranen hos gramnegative bakterier virker som endotoksin når bakteriene dør og faller fra hverandre. Det er den såkalte lipid-A delen av LPS som er det egentlige toksinet mens polysakkarid-delen er nødvendig for å få immunrespons.
Endotoksiner er godt undersøkt hos arter i slektene Escherichia, Shigella og spesielt hos Salmonella.
Endotoksin virker på ulike måter ved å påvirke celler hos verten til å frigjøre cytokiner. Cytokiner kan blant annet påvirke senteret i hjernen som kontrollerer kroppstemperaturen og dermed forårsake feber. Cytokiner som frigjøres på grunn av endotoksin forårsaker også diaré og betennelse, blodforgiftning og vevsødeleggelse.
Generelt er endotoksin mye mindre giftig enn eksotoksin. For eksempel er dødelig dose av endotoksin hos mus 200-400 mg, mens det holder med en 10 -7del av denne mengden for å drepe en mus med botulismetoksin.
Endotoksiner som frigjøres forårsaker feber. De fører også til at de små blodårene blir mer gjennomtrengelige, og at mange av kroppens forsvarssystemer (koagulasjon, komplement, cytokiner med mer) aktiveres.
Det kan lekke væske ut i det omgivende vevet. Dette kan gi alvorlig blodtrykksfall, en tilstand som kalles endotoksisk sjokk og som raskt kan utvikle seg til en livstruende tilstand. Ofte vil små blodårer kunne tilstoppes ved at små blodpropper dannes i kapillarene. Tilstanden kalles disseminert intravasal koagulasjon (DIC).
Store medisinske leksikon
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.