Alle hjerneaktiviteter, enten det er å styre muskler, sanse og oppleve, eller å tenke, huske og planlegge (kognitive aktiviteter), krever at mange områder av sentralnervesystemet deltar samtidig. De forskjellige områdene må kunne kommunisere svært raskt med hverandre for å oppnå god helhetlig hjernefunksjon. Dermed må formidlingen av signaler over synapsespaltene – fra en nervecelle til en annen – gå fort. De fleste hjerneområder er forbundet med hverandre via synapser som bruker glutamat som signalstoff, og det er AMPA-reseptorene som står for den raske responsen i de postsynaptiske nervecellene. Disse reseptorene åpner kanalene sine raskt når glutamat binder seg til dem.
Alle aktiviteter er lært. Enten det dreier seg om muskelbruk, tenkning eller annet ligger det en læringsprosess bak ferdighetene våre. Denne læringsprosessen bygger på at de synapsene som er involvert i aktiviteten, blir mer effektive. Når en fotballspiller blir bedre med øvelse, er det fordi de synapsene som deltar i kroppskontroll og taktisk tenkning blir mer effektive. NMDA-reseptorene er viktige for slik effektivitetsforbedring av synapser. Når glutamat binder seg til NMDA-reseptoren, åpner den seg for kalsiumioner som strømmer inn i den postsynaptiske cellen (i tillegg til natriumioner). Kalsiumionene aktiverer apparater inne i cellen som blant annet gjør at flere AMPA-reseptorer settes inn i den postsynaptiske cellemembranen. Dermed blir disse synapsene mer effektive i å formidle signaler mellom nervecellene. Det finnes også andre mekanismer som gjør glutamatsynapser mer effektive, for eksempel at det skilles ut mer glutamat fra nerveendene til synapsespalten. Disse mekanismene antas å være en viktig forutsetning for læring.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.