Fotbrudd, brudd i en eller flere av knoklene i foten.

Brudd av vristbenet (talus) er vanlig etter fall fra høyde med samtidig vridning av ankelen. Bruddtypen er komplisert fordi blodforsyningen til knokkelen kan bli skadet.

Brudd i hælbenet (calcaneus) skjer også gjerne ved fall fra høyde. Symptomer på hælbrudd er uttalt hevelse, tap av bevegelighet, sterk smerte ved trykk mot hælbenet slik at det er umulig å stå, og blodutredelser under ankelknokene. Røntgenundersøkelse vil kunne avsløre bruddet, og om det dreier seg om et mer sammensatt brudd av flere knokler. Noen ganger brytes bakerste del av hælbenet av. Av og til ligger bruddlinjen lenger fremme. Det får store konsekvenser for fotfunksjonen.

Behandlingen av hælbrudd avhenger av hva slags brudd det dreier seg om. Enkle brudd behandles med avlastning i noen uker, ofte er gips ikke nødvendig. Mer kompliserte brudd kan kreve operativ behandling. Det er ikke uvanlig med en viss grad av invaliditet etter slike brudd.

Brudd i mellomfotsbena (metatarsalbena). Et direkte trykk eller slag kan forårsake brudd i mellomfotsbena. Tretthetsbrudd kan også forekomme etter en lang marsj (marsjbrudd). Et slikt brudd leger gjerne seg selv på 4–6 uker, og behandlingen rettes mot smertene. Er smertene uttalte, kan det være nødvendig å gipse.

Brudd i tåbena (falanges) skjer enten ved at man snubler, sparker mot noe eller ved at noe tungt faller på tærne. Som regel er slike brudd ufarlige. Den skadede tåen kan støttes med plaster mot de nærliggende tærne. Et slikt brudd leges på få uker.

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.