armnervefletningen

Armnervefletningen dannes av de fremre (ventrale) grenene av spinalnervene fra ryggmargsegmentene C5–T1. De passerer gjennom den bakre scalenusporten, det vil si spalten mellom fremre og midtre trappemuskel (musculus scalenus anterior & medius) sammen med kravebeinsarterien (arteria subclavia). De to øverste og de to nederste grenene forener seg, slik at det av de opprinnelige fem ventrale grenene blir tre primærstrenger eller «stammer»:

• en øvre, truncus superior, fra C5 og C6
• en midtre, truncus medius, fra C7
• en nedre, truncus inferior, fra C8 og T1

Hver av disse tre strengene deler seg i en fremre og en bakre gren som dels kobles til hverandre som sekundærstrenger (fasikler), dels ordnes lateralt, medialt og dorsalt rundt fortsettelsen av kravebeinsarterien – akselarterien (arteria axillaris). Dette skjer ved at alle de bakre primærstreng-grenene løper sammen og danner en bakre sekundærstreng (fasciculus posterior), de fremre grenene fra øvre og midtre primærstreng danner en lateral sekundærstreng (fasciculus lateralis), mens fremre gren av nedre primærstreng danner en medial sekundærstreng (fasciculus medialis).

Fra disse tre sekundærstrengene utgår armens hovednerver:

• Fra bakre (dorsale) sekundærstreng utgår nervus radialis, som forsyner armens strekkemuskler, samt nervus axillaris som forsyner deltamuskelen i skulderen.
• Fra ytre (laterale) sekundærstreng utgår nervus musculocutaneus, som innerverer overarmens bøyemuskler, samt laterale del av nervus medianus.
• Fra indre (mediale) sekundærstreng utgår mediale del av nervus medianus som, sammen med laterale del, innerverer underarmens pronatormuskler og bøyemuskulatur for fingrene, samt nervus ulnaris, som blant annet innerverer bøyemuskulatur i håndleddet, muskler i mellomhånden og i tommelfingeren, samt hudområder i over- og underarmen.

Topografisk kan også armnervefletningen deles i to: den delen som utgår fra truncus superior, medius & inferior ligger over kragebeinet (clavicula) – pars supraclavicularis – mens den delen som ligger under – pars infraclavicularis - utgår fra fasciculus lateralis, medialis & dorsalis. Den øvre delen avgir grener som forsyner muskulatur i skulderområdet:

• Nervus dorsalis scapulae (C₄–C₅) som går gjennom musculus scalenus medius langs den mediale kant av skulderbladet (scapula) til musculus levator scapulae og musculus rhomboideus
• Nervus thoracicus longus (C₅–C₇₍₈₎) går ut gjennom midtre scalenusmuskel, lateralt over 1. ribbein. Den innerverer musculus serratus anterior
• Nervus subclavius (C₍₄₎₅–C₆) er en tynn gren som går fremover til musculus subclavius
• Nervus suprascapularis (C₄–C₆) går i lateral retning gjennom incisura scapulae til musculus suprapinatus og musculus infraspinatus

Den nedre delen (pars infraclavicularis) sender også korte grener fra fasciklene til brystet (nervi pectorales, C₈–Th₁), til innsiden av skulderbladet (nervus subscapularis, C₅–C₇), og til ryggsiden (nervus suprascapularis, C₄–C₆). Den sender lange grener som forsyner armens og håndens muskulatur:

• nervus axillaris (C₅–C₆) til skulderens musculus deltoideus og musculus teres minor
• nervus musculocutaneus (C₅–C₇) til overarmens fleksormuskulatur
• nervus medianus (C₆–Th₁) til de fleste av underarmens fleksormuskulatur, de radiale 3½ fingerfleksorer og thenarmusklene
• nervus ulnaris (C₆–Th₁) til de ulnare fleksormusklene i underarmen og hånden
• nervus radialis (C₆–C₈) til alle ekstensormusklene i armen

Armnervefletningen gir altså opphavet til nervene til armene og til skulderregionen. Den oppstår embryonalt parallelt med utvekstene av ekstremitetene ved slutten av 4. embryonaluke. Skader på disse nervene, for eksempel ved stikkskader eller ved brudd på kragebeinet eller det øverste ribbeinet, ved at skulderen går ut av ledd (luksasjon), eller hos spedbarn ved vanskelige fødsler i seteleie, kan få store konsekvenser for pasienten.

• armen
• hånden
• nervene
• ryggmargen