hypovolemi

Hypovolemi er minsket sirkulerende blodvolum grunnet blødning og/eller annet tap av væske fra ekstracellulærrommet. Ved moderat til alvorlig hypovolemi vil tilbakestrømningen av blod til hjertet være nedsatt, noe som vil medføre at hjertets evne til å opprettholde et adekvat hjerteminuttvolum er negativt påvirket. Dette vil kunne bidra til utvikling av sirkulasjonssvikt.

Faktaboks

Uttale
hypovolemˈi
Etymologi
av gresk hypo, ‘under, for lite’, og haima, ‘blod’

Årsaker

Det er viktig å ha klart for seg at hypovolemi og dehydrering prinsipielt sett er to forskjellige ting. Hypovolemi betegner for lavt sirkulerende blodvolum mens dehydrering betegner et vanntap. Alvorlig dehydrering kan medføre at personen utvikler hypovolemi, men personer kan også være hypovoleme uten at de er dehydrerte (for eksempel ved større blødninger). Rundt 60 prosent av vekten hos menn og 50-55 prosent av vekten hos kvinner består av vann. Av dette er rundt 1/3 av vannet (altså 15-20 prosent av vekten) fordelt utenfor cellene (i ekstracellulærvæsken) og 2/3 av vannet (altså 30-40 prosent av vekten) fordelt inne i cellene (i intracellulærvæsken). Av vannet fordelt i ekstracellulærvæsken vil cirka 1/4 av vannet være i blodet og cirka 3/4 være fordelt i mellomrommet mellom kroppens celler (interstitiet).

Hypovolemi oppstår vanligvis fordi personen enten har et blodtap (internt i kroppen eller ut av kroppen) eller taper ekstracellulærvæske (som ikke er blod) på annen måte. Årsaker kan være tap ut av kroppen som ved oppkast eller diare, og fra sårflatene ved større brannskader. Det kan også tapes ekstracellulærvæske ved opphopning av væske i tarm grunnet tarmslyng. Disse tapene er såkalte «isoosmotiske tap» fordi det tapes både vann og elektrolytter samtidig, i motsetning til ved mer typisk dehydrering med tap av vann både fra intracellulærrommet og ekstracellulærrommet. Ved alvorlig blodforgiftning (sepsis) vil det også kunne utvikles hypovolemi grunnet mer kompliserte sykdomsmekanismer.

Vann kan mobiliseres fra intracellulærvæsken til ekstracellulærvæsken ved hypovolemi, men denne prosessen går sakte og vil ikke veldig akutt kunne kompensere for tap av væske fra ekstracellulærrommet eller for blodtap. Slike isoosmotiske tap vil derfor mye raskere kunne medføre påvirkning av det sirkulerende blodvolumet, og derfor medføre utvikling av sirkulasjonssvikt. Ved store vanntap ved alvorlig dehydrering vil hypovolemi også kunne utvikles, eventuelt at det er en kombinasjon av både vanntap og isoosmotiske tap ved akutte sykdomstilstander.

Symptomer og tegn

Symptomer og kliniske tegn ved hypovolemi følger av graden av sirkulasjonssvikt, og betegnes noen ganger som hypovolemisk sjokk. Typisk symptom vil være påvirket bevisshetstilstand og generell uvelhetsfølelse. Kliniske tegn vil kunne være rask hjertefrekvens (takykardi), lavt blodtrykk (hypotensjon), kald hud på hender og føtter, og liten urinproduksjon (oliguri). De kliniske tegnene gjenspeiler kompensasjonsmekanismer for å opprettholde en tilstrekkelig blodgjennomstrømning av vitale indre organer som hjerte, hjerne, lunger, nyrer, lever og tarmsystem.

Behandling

Behandling består av tilførsel av væske, vanligvis intravenøst ved hjelp av en infusjon. Ved større blodtap foretrekkes blodoverføring (blodtransfusjon) om dette er tilgjengelig, men tilførsel av væske vil også kunne kortvarig bedre blodsirkulasjonen om blod ikke er umiddelbart tilgjengelig.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne referanser

  • Allan Enquist og Birgitte Brandstrup. «Rationel væske-, elektrolytbehandling og ernæring». Munksgaard forlag Danmark (2007). ISBN: 9788762807693

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg