sirkulasjonssvikt

Artikkelstart

Sirkulasjonssvikt er en alvorlig og akutt tilstand hvor kroppens blodforsyning er utilstrekkelig til å møte cellenes behov.

Sirkulasjonssvikt kan skyldes at hjertets minuttvolum er redusert, for eksempel på grunn av akutt hjertesvikt eller fordi det er en utilstrekkelig mengde blod i kroppen grunnet blødning. Sirkulasjonssvikt kan også forekomme selv om hjertets minuttvolum er normalt eller forhøyet, hvis sirkulasjonen av blod mellom kroppens celler er forstyrret av sykdomsprosesser, for eksempel ved sepsis (blodforgiftning).

Personer med sirkulasjonssvikt vil kunne fremstå sløvet og bleke, i alvorlige tilfeller blir de bevisstløse. Ofte vil blodtrykket være lavt, med forhøyet puls- og pustefrekvens, og ved helt opphørt blodsirkulasjon vil hjertet stanse.

Mekanismer

Sirkulasjonssvikt karakteriseres ofte av et relativt raskt inntredende misforhold mellom den blodmengden hjerte-karsystemet er i stand til å levere og det behovet kroppens celler har. Sirkulasjonssvikt kan skyldes én eller flere av følgende årsaker:

  • sviktende hjertepumpefunksjon (kardiogen årsak)
  • lavt sirkulerende blodvolum (hypovolemisk årsak)
  • mekanisk begrensning av hjertets fylling (obstruktiv årsak)
  • unormalt stor utvidelse av blodårene (distributiv årsak)

Behandlingen ved de ulike tilstandene kan være svært forskjellig, og det er derfor viktig at pasienten blir grundig undersøkt og ulike årsaker til sirkulasjonssvikt blir vurdert. Uavhengig av årsaken vil kroppen forsøke å opprettholde et blodtrykk som sikrer blodforsyning til hjertet, hjernen og andre livsviktige organer. Den medisinske behandling av sirkulasjonssvikt vil ofte ta utgangspunkt i å stabilisere blodtrykket med væske intravenøst og medikamenter. Se væskebehandling.

Fysiologisk bakgrunn

For å forstå sirkulasjonssvikt er det avgjørende å forstå hvilke faktorer som påvirker blodtrykket. Blodtrykket er i prinsippet avhengig av to faktorer:

  • den blodmengden hjertet pumper ut hvert minutt (hjertets minuttvolum)
  • den motstanden blodet møter i blodåresystemet (perifer motstand)

Hjertets minuttvolum avhenger i sin tur av pulsfrekvensen og den mengden blod hjertet pumper ut ved hvert hjerteslag (slagvolum). Om for eksempel hjertes slagvolum er på 65 milliliter og hjertefrekvensen er på 80 per minutt, vil hjertets minuttvolum være 5,2 liter.

Den perifere motstanden kan variere ved at de små arteriene, arteriolene, trekker seg mer eller mindre sammen (se vasokonstriksjon). Om mengden blod som pumpes ut fra hjertet eller den perifere motstanden endres, vil blodtrykket endre seg.

Symptomer og funn

Ved sirkulasjonssvikt blir huden blek, kald og klam. Det skyldes at kroppen styrer blodet vekk fra huden og skjelettmuskulaturen og over til livsviktige organer, som hjertet, nyrene og hjernen. Regulering av blodtrykket og blodstrømmen skjer automatisk via nerveimpulser fra det sympatiske nervesystemet og via hormoner fra binyremargen (adrenalin og noradrenalin). Grunnet til at huden blir klam, er at det sympatiske nervesystemet også stimulerer svettekjertlene.

På grunn av sviktende blodtilførsel må cellenes stoffskifte etter hvert foregå uten oksygen (anaerobt). Dermed reduseres energiproduksjonen, og det blir dannet melkesyre som utskilles i blodet. Melkesyren øker surhetsgraden i blodet, og det utvikler seg en metabolsk acidose som kan påvirke cellenes funksjon på en negativ måte.

Kardiogen årsak til sirkulasjonssvikt

Kardiogen årsak til sirkulasjonssvikt skyldes at hjertets pumpefunksjon er akutt redusert. Sirkulasjonssvikt med kardiogen årsak kalles også kardiogent sjokk.

Akutt redusert pumpefunksjon kan ha flere årsaker:

  • Akutte sykdommer i hjertemuskulaturen slik at pumpekraften nedsettes, for eksempel ved et akutt hjerteinfarkt.
  • Akutte feil i hjerteklaffene slik at hjertet ikke fylles tilstrekkelig eller det lekker. Se hjerteklaffefeil.
  • Betennelsestilstander i hjerteposen (perikarditt) eller i hjertemuskulaturen (myokarditt) kan også påvirke hjertets pumpefunksjon.

Mange av mekanismene for kardiogen sirkulasjonssvikt og hvordan pasienten påvirkes er like med kronisk hjertesvikt. I hovedsak skyldes begge tilstandene hjertets manglende evne til å levere et tilstrekkelig hjerteminuttvolum. Kronisk hjertesvikt er likevel mer stabilt enn kardiogen sirkulasjonssvikt.

Om pulsfrekvensen raskt blir veldig lav (under 35 per minutt) eller veldig høy (over 200 per minutt) grunnet en hjerterytmeforstyrrelse, vil minuttvolumet bli akutt redusert og i noen tilfeller medføre hjertestans. Behandling av hjerterytmeforstyrrelsen, for eksempel med hjertestarter ved hjertestans, vil kunne normalisere sirkulasjonen igjen, da hjertets pumpefunksjon i utgangspunktet ikke trenger å være påvirket. Ved hjertestans og gjenoppliving med hjerte-lungeredning (HLR) vil man imidlertid ofte se en nedsatt pumpefunksjon av hjertet den første tiden etter vellykket gjenopplivning.

Hypovolemisk årsak til sirkulasjonssvikt

Hypovolemisk årsak til sirkulasjonssvikt skyldes for lite sirkulerende blodvolum. Det kan skyldes blødning eller annet tap av ekstracellulærvæske. Kroppen kan tåle et betydelig blodtap hvis den bare får tid til å erstatte blodet med vevsvæske. Hvis kroppen imidlertid mister over én liter blod på kort tid eller taper mer enn 3–4 liter ekstracellulærvæske, vil det kunne medføre sirkulasjonssvikt. Dersom blødningen blir stanset og blodtapet erstattet med transfusjon av blodprodukter, kan tilstanden reverseres.

Hypovolemi kan utvikle seg ved tap av vann og elektrolytter, for eksempel ved større mengder diaré eller oppkast. Ved dehydrering er det et rent «vanntap», og det tåler kroppen bedre enn større tap av væske med elektrolytter. Brannskader som omfatter større deler av kroppsoverflaten vil medføre væsketap gjennom den forbrente huden. Man kan også tape store mengder væske ut i tarmen ved tarmslyng.

Obstruktiv årsak til sirkulasjonssvikt

Obstruktiv årsak til sirkulasjonssvikt skyldes at hjertets pumpefunksjon hindres mekanisk. Det er flere eksempler på det:

  • Hjertetamponade skyldes opphopning av blod eller annen væske i hjerteposen, som vil hindre hjertet i å bli tilstrekkelig fylt. Det kan skyldes alt fra hjertesvikt til knivstikk. Behandlingen er kirurgi.
  • Ved punktert lunge (pneumothorax) og utvikling av overtrykk i lungehulen (trykkpneumothorax) vil hjertet og de store blodårene klemmes sammen, slik at det utvikles sirkulasjonssvikt eller hjertestans. Tømming av luft fra lungehulen vil bedre tilstanden.
  • Om en større blodpropp i lungene blokkerer for blodstrømmen fra høyre side av hjertet ut til lungene, vil dette kunne medfører ulike grader av sirkulasjonssvikt. I noen tilfeller kan dette behandles med blodproppløsende midler (trombolyse).

Felles for tilstandene er at det ikke er noe galt med hjertemuskulaturen eller hjertets funksjon i seg selv, men at årsaker utenfor hjertet gir tidvis dramatiske utslag i hjertets evne til å pumpe blod.

Distributiv årsak til sirkulasjonssvikt

Distributiv årsak til sirkulasjonssvikt karakteriseres av en unormalt stor utvidelse av blodkarene (vasodilatasjon) og en forstyrret sirkulasjon av blod mellom cellene (mikrosirkulasjon). Utvidelsen gjør at den perifere motstanden blir lavere, og blodtrykket vil også falle. Hjertet vil som regel forsøke å kompensere for dette med å øke hjertets minuttvolum.

Sepsis

En vanlig årsak til distributiv sirkulasjonssvikt er sepsis (blodforgiftning), hvor immunsystemets reaksjon på en infeksjon medfører organsvikt, lekkasje av væske ut av blodårene, temperaturendringer (ofte feber) og noen ganger påvirket hjertefunksjon. Mikrosirkulasjonen blir unormal, slik at cellenes tilbud av og mulighet til å nyttiggjøre seg oksygen og næringsstoffer er redusert, til tross for at hjertets minuttvolum er normalt eller høyt. I behandlingen er det viktig å behandle infeksjonen (for eksempel med antibiotika), gi tilstrekkelig med væske intravenøst for å begrense hypovolemien som følger av kapillærlekkasjen og i noen tilfeller støtte hjertets pumpefunksjon med medikamenter. I alvorlige tilfeller kan personen utvikle flerorgansvikt og trenge intensivbehandling over lenger tid.

Anafylaksi

En annen årsak er sirkulasjonssvikt grunnet en anafylaktisk reaksjon, ofte omtalt som allergisk sjokk. Eksponering for et allergen medfører massiv frigjøring av signalstoffet histamin i kroppen. Histamin får de minste arteriene, arteriolene, til å utvide seg og væske tapes ut i vevet. Den perifere motstanden vil falle raskt, og pulsfrekvensen øke for å forsøke å kompensere for det fallende blodtrykket. I akuttbehandlingen bør det gis adrenalin intramuskulært (0,3–0,5 milligram for en voksen person), da dette vil reversere utviklingen av sirkulasjonssvikt. Personer som har hatt en anafylaktisk reaksjon kan i noen tilfeller utstyres med en adrenalinsprøyte som de kan sette selv dersom de utsettes for et allergen (EpiPen).

Andre årsaker til sirkulasjonssvikt

En spesiell form for sirkulasjonssvikt er Addisons krise hos pasienter med Addisons sykdom, der nedsatt produksjon av binyrebarkhormoner kan påvirke sirkulasjonen akutt grunnet manglende evne til å mobilisere slike hormoner grunnet for eksempel skade.

Behandling

Behandlingen av de forskjellige formene for sirkulasjonssvikt tar utgangspunkt i at man forsøker å behandle den tilgrunnliggende årsaken samtidig som man motvirker effekten av de ulike sykdomsmekanismene (for eksempel med væskebehandling).

En person med sirkulasjonssvikt må kontinuerlig overvåkes med hensyn til

Se også medisinsk overvåkning og blodgasser.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg