toksoplasmose

Infeksjon med Toxoplasma gondii vil hos de aller fleste mennesker forløpe uten symptomer. Noen kan imidlertid få feber, influensasymptomer og lymfeknutesvulst, med et sykdomsbilde som ligner på mononukleose. Det er imidlertid to sammenhenger der Toxoplasma gondii-infeksjon kan gi alvorlig sykdom: Det ene tilfellet er dersom en gravid kvinne smittes med Toxoplasma gondii for første gang, og parasitten passerer morkaken (placenta) til fosteret. Resultatet kan da bli spontanabort eller ulike former for hjerneskade og øyesykdom hos fosteret. Ved fødselen vil de fleste toksoplasmosebarn være uten symptomer, men hjerneskaden og øyesykdommen vil kunne manifestere seg senere. Risikoen for smitte til fosteret er større desto senere i svangerskapet kvinnen smittes, mens risikoen for skade er større desto tidligere i svangerskapet smitten skjer. Den andre situasjonen der Toxoplasma gondii kan gi alvorlig sykdom, er ved infeksjon hos pasienter med alvorlig svekket cellulært immunforsvar; spesielt gjelder dette aidspasienter. Oftest dreier det seg ikke om en primærinfeksjon, men om reaktivering av parasitter (cyster) som har ligget i «dvale» i pasientens hjerne eller andre organer, ofte gjennom mange år. Den alvorlige immundefekten gjør at parasitten får anledning til å formere seg, og resultatet kan bli romoppfyllende svulstlignende forandringer i hjernen, som kan gi ulike nevrologiske symptomer (hodepine, svimmelhet, lammelser, psykiske forandringer m.m.).

Ved akutt toksoplasmose stilles diagnosen ved påvisning av antistoffer mot parasitten i pasientens blod. Forskjellige tester brukes for å avgjøre om det dreier seg om en aktuell infeksjon, eller om den undersøkte har antistoffer etter en tidligere infeksjon. Dette er særlig viktig å stadfeste ved mistanke under svangerskapet. Hos aidspasienter kan man få mistanke om toksoplasmose i hjernen ut fra kliniske symptomer og funn og etter røntgenundersøkelser av hjernen. Funn av antistoffer mot Toxoplasma gondii i pasientens blod vil støtte diagnosen, og klinisk bedring og tilbakegang av hjerneforandringer etter en tids behandling vil være en ytterligere bekreftelse på at diagnosen er riktig.

Ved symptomgivende primærinfeksjon hos immunfriske avstår man stort sett fra medikamentell behandling. Gravide som smittes, skal behandles for å minske muligheten for smitte til og skade av fosteret. Spiramycin er det antibiotikum som vanligvis velges, i alle fall i første halvdel av svangerskapet. Ved hjerne-toksoplasmose hos aidspasienter, som er en sjeldenhet i Norge i dag, velger man som regel å gi kombinasjonsbehandling med pyrimetamin og et langtidsvirkende sulfonamid. Behandlingen kan føre til tilbakegang av betydelige hjerneforandringer.

Forebyggende tiltak vil først og fremst være aktuelt overfor gravide. Viktigst i den sammenheng er rådgivning om smittekilder, slik at man kan redusere muligheten for smitte til gravide som ikke tidligere er smittet med Toxoplasma gondii. Følgende forholdsregler kan være aktuelle: Unngå rått kjøtt eller utilstrekkelig varmebehandlet kjøtt eller kjøttprodukter; vask frukt som ikke skrelles og rå grønnsaker før de spises; vær nøye med kjøkkenhygienen, spesielt med vask av kniver og skjærefjeler mellom bruk til ulike matsorter; ikke anskaff katt under graviditeten; la andre tømme kattekassen dersom det allerede er katt i huset; og unngå å reise til land med økt risiko for smitte.

• Om toksoplasmose i svangerskapet hos Helsebiblioteket.