laktasjon

Laktasjon er dannelse og utskilling av melk i melkekjertlene i brystene. Under svangerskapet utvikler kjertelvevet i brystkjertelen seg under påvirkning av hormoner (prolaktin og veksthormon, somatotropin) fra hypofysens fremre lapp og hormoner (progesteron og østrogen) fra eggstokkene og morkaken. Etter fødselen starter melkeutskillelsen som en reaksjon på de forandringene som finner sted i hormoninnholdet i blodet, blant annet fordi virkningen fra morkaken blir borte.

Ved ammingen foregår dessuten en refleksmessig utskillelse av hormonet oksytocin fra hypofysens bakre lapp, som en reaksjon på stimulering av brystvorten. Refleksen går gjennom hypothalamus, som stimulerer hypofysen til å danne hormonet. Oksytocin fører til sammentrekning av de glatte musklene som omgir kjertelvevet i brystkjertelen, slik at melken lettere presses ut. Denne refleksen hemmes av adrenalin, som utskilles blant annet hvis kvinnen blir sint, skremt eller forstyrret mens hun ammer. Refleksen kan også utløses psykisk, ved tanken på amming eller når kvinnen hører barneskrik.

Ved amming utløser berøring av brystvorten og huden rundt også en annen refleks: prolaktinmengden i blodet øker. Dette fører til økning av melkeproduksjonen og regulering av den. Jo oftere barnet er sultent og blir lagt til brystet, desto mer melk dannes det. P-piller kan nedsette melkeproduksjonen og bør ikke brukes av ammende kvinner. Hvis det er nødvendig å stoppe melkeproduksjonen helt, for eksempel ved dødfødsel, finnes det medikamenter som nedsetter prolaktinproduksjonen.