Prolaktin, forkortet PRL, laktogent hormon, proteinhormon som skilles ut fra fremre del av hypofysen. Det er mest kjent for sin evne til å stimulere vekst og modning av de melkeproduserende kjertlene i brystvev, samt til å påvirke produksjonen av ulike komponenter i melken, som kasein, laktalbumin, laktose og frie fettsyrer. Hormonet er nært beslektet med veksthormon (somatotropin) og placentært laktogen. Det finnes i blodet hovedsakelig som et enkeltmolekyl bestående av 199 aminosyrer, men to og to molekyler kan også bindes sammen til såkalt «big-prolaktin». Når komplekser mellom immunglobulin og prolaktin dannes, får det betegnelsen «big-big-prolaktin».

Prolaktin produseres i de såkalte lakto-somatomammotrope cellene, som utgjør 10–30 % av hypofysen. Antall celler øker normalt ved graviditet og ved østrogen-behandling. Utskillelsen av prolaktin fra hypofysecellene skjer i pulser, og reguleres hovedsakelig av dopamin (prolaktin-inhiberende faktor, PIF) fra hypothalamus. Dopaminet hemmer både syntesen og frigjøringen av prolaktin, og bortfall av dopaminets hemmende effekt er det viktigste stimulus til prolaktinsekresjon.

Det finnes flere prolaktinfrigjørende faktorer som under normale forhold har liten betydning, men er medvirkende årsak til at prolaktin frigjøres under stress og i forbindelse med amming. Vasoaktivt intestinalt peptid (VIP) og thyreoliberin (TRH) stimulerer prolaktinutskillelsen, men den fysiologiske betydningen av VIP og TRH i denne sammenhengen er ukjent. Ved primær hypotyreose kan utskillelsen av prolaktin øke, fordi produksjonen av TRH fra hypothalamus øker. Den viktigste effekten av TRH er å øke produksjonen og utskillelsen av thyreoideastimulerende hormon (TSH) fra hypofysen, men i tillegg vil prolaktinutskillelsen stimuleres til en viss grad.

Nivået av prolaktin i blodet viser en markant døgnvariasjon, og er lavest midt på dagen. Like etter at man sovner, øker prolaktinkonsentrasjonen og når et toppnivå midt på natten.

Østrogener fører til økt prolaktinnivå. Normalt øker prolaktin hos jenter i puberteten og under graviditet både hos mor og foster. Dersom ikke barnet ammes etter fødselen, faller prolaktinnivået i løpet av tre måneder til nivået før graviditeten. Amming bidrar til at prolaktinsekresjonen øker, spesielt i tiden like etter fødselen. Denne responsen avtar dersom barnet ikke ammes regelmessig, men for å opprettholde melkeproduksjonen trengs ikke høyere prolaktinnivå enn det som fantes før graviditeten.

Det prolaktinet som finnes i fosterets blod, kommer fra dets egen hypofyse. Derimot finnes det i amnionvæsken som omgir fosteret, en prolaktinvariant som produseres av deciduacellene i placenta (morkaken). Denne produksjonen hemmes ikke av dopamin, men stimuleres kraftig av progesteron, som øker under en graviditet. Konsentrasjonen av prolaktin kan bli opptil 100 ganger høyere enn den i fosterets og morens blod. Den fysiologiske betydningen av dette prolaktinet er i stor grad ukjent.

Prolaktinet virker ved å binde seg til og aktivere spesifikke bindeproteiner (reseptorer) i cellemembranen til målcellene, som bl.a. finnes i bryst, lever, ovarium, testikler og prostata. Hos mennesker kan disse reseptorene også stimuleres av veksthormon.

Hovedeffekten til prolaktin skjer i brystkjertlene, hvor hormonet starter og vedlikeholder melkeproduksjonen. Under en graviditet skjer det store forandringer i brystets sekretoriske apparat gjennom et samspill mellom mange hormoner, hvorav østrogen, progesteron, prolaktin og placentært laktogen er viktigst. Produksjonen av melk hemmes under graviditeten av de høye nivåene av østrogen og progesteron. Etter fødselen faller konsentrasjonen av disse hormonene raskt, slik at effekten av prolaktin på melkeproduksjonen får overtaket, og amming kan finne sted. Dersom det gis dopaminlignende stoffer etter fødselen, vil prolaktinproduksjonen og dermed dannelsen av melk hemmes.

Prolaktin har også effekter i andre vev, men den fysiologiske betydningen er lite kjent. Hos menn er prolaktinnivåene generelt noe lavere enn hos kvinner, og hormonets fysiologiske betydning er stort sett ukjent. Høye nivåer av prolaktin kan hemme samspillet mellom hypothalamus, hypofyse og de kjønnshormonproduserende organene, slik at nivået av testosteron reduseres hos menn, og menstruasjonen opphører hos kvinner. Dette skjer sannsynligvis ved at prolaktin hemmer frigjøringen av gonadotropin-frigjørende hormon fra hypothalamus.

Se også prolaktinom.

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.