Makrolider er en gruppe antibiotika med en bestemt kjemisk struktur, som hemmer bakterienes proteinsyntese. Makrolider anvendes ofte ved penicillinallergi, og brukes særlig ved bakterielle luftveisinfeksjoner.

Det finnes flere ulike makrolider, men bare fire er registrert i Norge. Disse er azitromycin, erytromycin, klaritromycin og spiramycin. Erytromycin er det eldste og mest brukte preparatet.

Makrolider fungerer ved å binde seg spesifikt til bakterienes ribosomer og hemme proteinsyntesen. Dette fører til at noen typer bakteriene ikke lenger kan dele seg (bakteriostatisk), mens andre typer bakterier dør (baktericid).

Makrolider har et noe bredere antimikrobielt spekter enn penicillin, og er derfor et vanlig alternativ for pasienter med penicillinallergi. Makrolidene er blant annet virksomme ved infeksjoner med grampositive kokker, bestemte mykoplasmaarter og klamydia. Grunnet relativt hyppig resistensutvikling er andre antibiotikagrupper å foretrekke ved flere av infeksjonene der makrolider er virksomt.

Makrolider har noen forventede bivirkninger som kvalme, diaré og oppkast. Noen sjeldne og mer alvorlige bivirkninger er allergiske reaksjoner og forstyrrelse av hjerterytmen. Det er også rapportert om hørselstap ved bruk av store doser over lengre tid.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.