Mellomørebetennelse. Tegningene illustrerer to av de mulige komplikasjonene ved kronisk mellomørebetennelse. A) Slimhinnepolypper, som har trengt ut i ytre øregang gjennom den perforerte trommehinnen. B) Kolesteatom, en svulstlignende dannelse som ved sin vekst kan ødelegge øreknoklene.
Kolesteatom er talglignende, bløte, gråhvite masser dannet fra hudens epitel, bestående av avstøtt, fettdegenerert, flerlaget, forhornet plateepitel med kolesterolkrystaller.
Kolesteatom er lagvis, løkaktig oppbygd av det døde epitelet og begrenset av en perlemorslignende hinne av levende epitel som stadig vokser, forhornes og avstøtes.
Ekte kolesteatom, perlesvulst, er en sjelden og godartet svulst, utviklet i fosterstadiet fra avsprengte, etterlatte epidermiskim i kraniet eller hjernen.
Falsk kolesteatom, pseudokolesteatom, dannes oftest i mellomøret på basis av en kronisk mellomørebetennelse og skyldes innvandring av hud fra øregang og trommehinne. En vanlig årsak til utvikling av kolesteatom er undertrykk i hele eller deler av mellomøret.
Kolesteatom nedbryter omgivende vev enzymatisk og trolig ved trykk, slik at mellomørebetennelsen kan bryte inn til det indre øre, kraniehulen og hjernen. Tilstanden kan føre til sterkt nedsatt hørsel på grunn av ødeleggelse av ørebenene og opphopning av død hud i mellomøret. Komplikasjoner som rammer det indre øre, hjernehinner og hjernen, samt ansiktsnerven, kan forekomme. Kolonisering av bakterier kan gjøre kolesteatom stinkende.
Tilstanden kan behandles med kirurgi.
Store medisinske leksikon
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.