Munnhulekreft er kreftsvulster som vokser fra slimhinnene eller små spyttkjertler i munnen eller på tungen. Slimhinnesvulstene kalles 'plateepitelkarsinomer' og svulstene som vokser ut fra spyttkjertler kalles 'adenokarsinomer'.
Det er totalt om lag 250 nye tilfeller hvert år i Norge. De fleste pasientene er over 50 år. Disse kreftformene er litt hyppigere hos menn enn hos kvinner.
Tobakk, alkohol og dårlig ernæring og tannstatus kan være disponerende faktorer, men slike kreftsvulster kan også oppstå hos personer med svært sunt levesett. Visse svulster kan være forårsaket av virus. Noen munnslimhinnesykdommer, for eksempel leukoplaki, erythroplaki og lichen planus, predisponerer for å utvikle munnhulekreft.
Kreft i munnhulen debuterer ofte som kroniske sår som etter hvert får en fast, vollformet rand eller vokser som en markert kul eller fortykkelse. Graden av smerte varierer og avhenger blant annet av om såret blir infisert, og hvor dypt svulsten vokser. Det kommer ofte tidlig spredning til regionale lymfeknuter under kjeven og på halsen. Slik spredning kan etter hvert kjennes som faste kuler, som vanligvis ikke er ømme.
Diagnosen stilles vanligvis ved å skjære ut en vevsprøve fra primærsvulsten (biopsi). Det er også viktig å utrede om det er skjedd en spredning av svulsten til lymfeknuter eller til andre organer i kroppen. Man bruker vanligvis CT-undersøkelse av halsen og og lungene. MR av munnhulen gjøres i enkelte tilfeller. Ved påvisning av en forstørret lymfeknute kan man stikke en fin nål inn i knuten og suge ut celler for å finne ut om der er svulstvev (finnålsaspirasjonscytologi).
Behandling er om mulig radikal kirurgisk fjerning av primærsvulsten og av eventuell lymfeknutespredning. Ofte suppleres den kirurgiske behandlingen med strålebehandling mot tilgrensende deler av munnslimhinnen og mot regionale lymfestasjoner. Strålebehandlingen kombineres ofte med samtidig cellegift. I langtkomne tilfeller kan det også være aktuelt å forsøke cellegift.
Prognosen for pasienter med munnhulekreft er svært avhengig av lokaliseringen og utbredelsen av primærsvulsten og om det foreligger lymfeknutespredning. Hvis det ikke er tegn til lymfeknutespredning, er sjansen til fem års overlevelse rundt 50 prosent for menn og knapt 70 prosent for kvinner. Med regional spredning reduseres sjansene til 20 prosent for menn og knapt 40 prosent for kvinner.
Store medisinske leksikon
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.