adenokarsinom

Adenokarsinom er den vanligste krefttypen i Norge. Eksempler på adenokarsinomer er tykk- og endetarmskreft, prostatakreft, brystkreft og den vanligste typen av lungekreft.

Et forstadium til adenokarsinom er adenom, som er en godartet svulst, men som kan utvikle seg til adenokarsinom. Det mest kjente eksemplet på dette er fra tykk- og endetarmskreft, der adenomer kan utvikle seg til å bli adenokarsinomer. I Norge har det siden 2022 blitt innført et nasjonalt screeningprogram for å finne og fjerne adenomer før de rekker å utvikle seg til kreft.

Årsaken er i de fleste tilfeller ukjent. Sannsynligvis er det flere faktorer som virker sammen og som gir opphav til kreftutvikling. Noen kreftformer er likevel sterkt knyttet til genforandringer. Et eksempel på dette er mutasjoner i BRCA1- og BRCA2-genene. Personer med disse genforandringene har en mye større risiko for å få brystkreft og eggstokkreft enn de som ikke har en av disse genfeilene.

Tykk- og endetarmskreft er vanligere i vestlige land enn i Østen og man tror at kosthold har betydning for å få denne typen kreft.

Hvilke symptomer eller funn den enkelte får, avhenger av hvilket organ kreften oppstår i. Ved brystkreft kan det oppdages en kul, enten av kvinnen selv eller ved mammografi. Prostatakreft behøver ikke gi symptomer, og derfor ønsker mange at man skal screene med PSA-undersøkelse for å avdekke denne kreftformen tidlig. Ved tykk- og endetarmskreft kan man få blod i avføringen, magesmerter eller endringer i avføringsmønsteret, men denne krefttypen gir heller ikke alltid symptomer. Blant annet derfor er det nasjonale screeningprogrammet innført.

Adenokarsinom i lunge gir først symptomer når svulsten klemmer på bronkiegrener og arter seg gjerne med hoste eller tungpustethet.

Adenokarsinomer som oppstår i bukspyttkjertel, lever eller hormonproduserende kjertler kan ha lite symptomer, men de kan gi gulsott eller symptomer som kan knyttes direkte til hormonproduksjon.

Kreftdiagnosen stilles i et patologilaboratorium. Man kan mistenke kreft ut fra hvordan den ser ut med det blotte øyet (makroskopisk utseende), men det er den histologiske undersøkelsen av mikroskopiske snitt som avgjør om det foreligger kreft, og hvilken type kreft det dreier seg om.

Screening kan avdekke kreft i bryst, tykk- og endetarm. Dersom en svulst oppdages ved mammografi, vil pasienten innkalles til videre undersøkelser med blant annet biopsi. Denne vil undersøkes i et patologilaboratorium, der diagnosen stilles. Diagnostikken innebærer også undersøkelse for type brystkreft og ulike behandlingsmuligheter. Ved tarmscreening utføres skopiundersøkelse, der man vil fjerne eller biopsere polypper, som sendes til patologilaboratorium for å fastslå diagnose.

Også ved andre typer adenokarsinom må det foreligge biopsi, eventuelt en cytologisk prøve, for å stille diagnosen. Prøvene tas gjerne i forbindelse med en annen undersøkelse, eksempelvis bronkoskopi for å ta lungebiopsi eller øvre endoskopi med biopsi ved mistanke om kreft i spiserør, magesekk eller tolvfingertarm. Ved mistanke om kreft i bukorganer kombineres gjerne en radiologisk undersøkelse med ultralyd eller CT for å ta biopsi og/eller cytologisk prøve.

Operasjon er behandlingsmetoden for de aller fleste adenokarsinomer. I tillegg brukes ulike typer cellegift og immunmodulerende behandling. Hvilke typer behandling som kan være aktuelle avgjøres ofte i forbindelse med diagnostikken. Til dette brukes immunhistokjemi og molekylærgenetiske undersøkelser. Genfeil (mutasjoner, delesjoner) er vanlig ved mange adenokarsinomer og annen kreft, og det undersøkes for disse både for å avklare behandlingsmuligheter og prognose.

• brystkreft
• prostatakreft
• tykktarmskreft