Nyrearteriestenose, forsnevring (stenose) av tilførende blodåre til en eller begge nyrer. Stenosen må være av en viss grad for å ha klinisk betydning. Dersom forsnevringen er mer enn 70 % eller mer enn 50 % med samtidig post-stenotisk dilatasjon (utvidelse av åren distalt i forhold til stenosen), er det stor sannsynlighet for at pasienten har renovaskulær hypertensjon (høyt blodtrykk forårsaket av forandringer i nyrekarsengen).

Nyrearteriestenose er en viktig årsak til sekundær hypertensjon (blodtrykksforhøyelse hvor det kan påvises en sikker årsak). Forekommer hos mindre enn 1 % av pasienter med mild og moderat hypertensjon, men hyppigheten øker betydelig når hypertensjon oppstår akutt, er alvorlig eller vanskelig å behandle.

Det er to viktige årsaker til nyrearteriestenose: aterosklerose og fibromuskulær dysplasi (forandringer i muskel- og bindevev i årene som gir opphav til forsnevringer). Ved aterosklerose finnes forandringene som regel proksimalt (nærmest kroppens midtlinje) og aortanært. De er oftest ledd i en mer generell aterosklerose. Fibromuskulær dysplasi rammer oftest yngre kvinner, og forandringene er lokalisert mer distalt (lenger bort fra kroppens midtlinje) i nyrearterien.

Mistanke om renovaskulær hypertensjon er særlig aktuelt ved akutt økning i blodtrykket og ved vanskelig kontrollerbart blodtrykk, både hos yngre og eldre, eller ved økning i serum kreatinin hos pasienter etter påbegynt blodtrykksbehandling med angiotensinkonverterende enzymhemmere, eller ved hørbar stenoselyd svarende til nyrearterien. Blodtrykksforhøyelse skyldes aktivering av renin-angiotensin-systemet (se renin og angiotensin) på grunn av redusert gjennomblødning i den stenotiske nyren.

Diagnosen stilles sikrest ved renal angiografi. Som screeningundersøkelse vil både lav serum kalium, høy plasmareninaktivitet, sideforskjell i nyrestørrelse ved ultralydundersøkelse, isotopundersøkelse av nyrene, dopplerundersøkelse av nyrearterier eller ikke-invasiv røntgenundersøkelse som spiralcomputertomografi av nyrearteriene være aktuelle.

Behandlingen for klinisk signifikant nyrearteriestenose med sekundær hypertensjon er angioplastikk, eventuelt med intravaskulær stentbehandling, kirurgisk eller medisinsk behandling. Resultatene av angioplastikk er best ved fibromuskulær dysplasi, mens ved aterosklerose, og spesielt ved bilateral affeksjon, er risikoen for ny stenosering stor. Resultatene av kirurgi er bedre enn av angioplastikk for aterosklerotisk betinget nyrearteriestenose. Kirurgi kan bestå i bypass-operasjon av det stenostiske området, autotransplantasjon av nyre med rekonstruksjon av nyrearterie, eller fjerning av en atrofisk ikke-fungerende nyre. Medisinsk behandling består i blodtrykkssenkende behandling.

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.