ACE-hemmere er legemidler som hovedsakelig brukes i behandling av høyt blodtrykk og hjertesvikt. Den virker ved å senke blodtrykket, noe som også gir mindre arbeidsbelastning på hjertet.
Angiotensin-konverterende enzymhemmere
ACE-hemmere virker inn på et komplisert system med hormoner kalt RAAS-systemet. Dette systemet regulerer blodtrykket gjennom ulike hormoner og proteiner. ACE-hemmere motvirker omdannelsen av angiotensin-I (inaktiv) til angiotensin-II (aktivt).
Angiotensin-II er et hormon som er viktig for normal regulering av blodtrykket. Angiotensin-II øker blodtrykket både ved å la blodårer trekke seg sammen (vasokonstriksjon) og ved å stimulere produksjonen av hormonet aldosteron i binyrebarken.
Aldosteron hindrer utskillelsen av natrium i urinen. Når det blir dannet mindre angiotensin-II synker blodtrykket, og belastningen på hjertet synker tilsvarende. ACE-hemmere blir derfor brukt i behandlingen av høyt blodtrykk, etter gjennomgått hjerteinfarkt og ved hjertesvikt.
Noen eksempler på ACE-hemmere som finnes i Norge er kaptopril, enalapril, lisinopril og ramipril. Legemidlene i denne gruppen brukes gjerne i kombinasjon med stoffer som øker utskillelsen av natrium (vanndrivende midler, spesielt tiazider).
Stoffer som hemmer dannelsen av aktivt angiotensin ble først oppdaget i giften fra visse slanger, og oppdagelsen førte til utviklingen av flere nye og svært effektive blodtrykksenkende midler.
Den vanligste bivirkningen er tørrhoste. I tillegg til tørrhoste, kan ACE-hemmere ha uønskede virkninger slik som nedsatt nyrefunksjon og hyperkalemi. Høy effektivitet og relativt få bivirkninger har gjort ACE-hemmere til svært populære blodtrykksenkende midler.
Store medisinske leksikon
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.