ACE-hemmere er legemidler som hovedsakelig brukes i behandling av høyt blodtrykk.

ACE-hemmere hemmer omdannelsen av angiotensin-I (inaktiv) til angiotensin-II (aktivt).

Angiotensin er et hormon (peptid) som er viktig for normal regulering av blodtrykket. Angiotensin-II øker blodtrykket både ved å kontrahere blodårer og ved å stimulere produksjonen av hormonet aldosteron i binyrebarken.

Aldosteron hindrer utskillelsen av natrium i urinen. Når det blir dannet mindre angiotensin-II synker blodtrykket, og belastningen på hjertet synker tilsvarende. ACE-hemmere blir derfor brukt i behandlingen av forhøyet blodtrykk (hypertensjon), etter gjennomgått hjerteinfarkt og ved hjertesvikt.

Noen eksempler på ACE-hemmere som finnes i Norge er kaptopril, enalapril, lisinopril og ramipril. Legemidlene i denne gruppen brukes gjerne i kombinasjon med stoffer som øker utskillelsen av natrium (diuretika, spesielt tiazider).

Stoffer som hemmer dannelsen av aktivt angiotensin ble først oppdaget i giften fra visse slanger, og oppdagelsen førte til utviklingen av flere nye og svært effektive blodtrykkssenkende midler (antihypertensiva).

Den vanligste bivirkningen er tørrhoste. I tillegg til tørrhoste, kan ACE-hemmere ha uønskede virkninger slik som nedsatt nyrefunksjon og hyperkalemi. Høy effektivitet og relativt få bivirkninger har gjort ACE-hemmere til svært populære blodtrykksmidler.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.