Nyrebekkenkreft, kreftsvulst utgått fra nyrebekkenet eller nyrebekkenets forgreninger (calyces). Svulster som utgår fra nyrebekkenet, vil som regel være ondartede. Svulstene kan være overflatiske, stilkede eller mer bredbasede. De siste har en sterkere tendens til å vokse i dybden og inn i nyrevevet og også spre seg.

Nyrebekkensvulster utgår fra det såkalte overgangsepitelet. Dette epitelet kler både nyrebekken, urinleder og blære. Nyrebekkensvulster har derfor flere likhetstrekk med blæresvulster (se blærekreft), selv om den har langt sjeldnere forekomst. Således vet vi at tobakksrøyking er en årsaksfaktor. Sykdommen er ca. tre ganger så hyppig hos menn som hos kvinner.

Symptomene ved nyrebekkenkreft er først og fremst blod i urinen (hematuri). Ofte vil blødningen være synlig for det blotte øye. Hvis blødningen gir koageldannelser, kan pasienten få smerter som ved nyrestein. Under tiden kan smerter i flanken være fremtredende. Hvis pasienten har allmennsymptomer som kvalme, vekttap eller slapphet, er det som regel uttrykk for en langtkommen sykdom.

Diagnosen stilles ved røntgenundersøkelser. Man finner en tydelig kontrasteffekt. I uklare tilfeller kan man ved ureterorenoskopi se selve svulsten og også ta vevsprøve av den. Hos pasienter med nyrebekkentumor vil også cytologisk undersøkelse av urinen påvise tumorceller.

Behandlingen er kirurgisk og består i å fjerne både nyren og hele urinlederen (nefroureterektomi). Det kan gjøres ved en åpen operasjon eller ved laparoskopi. Ved langtkommen sykdom med metastaser kan cytostatikabehandling være aktuelt, og denne kan være svært virkningsfull ved denne svulstformen.

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.