emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse

Artikkelstart

Emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse er en personlighetsforstyrrelse som kjennetegnes ved sterke og svingende følelser (spesielt separasjonsangst og sinne), identitetsproblemer, turbulente og intense mellommenneskelige forhold og en tendens til impulsiv handling uten tanke for konsekvensene.

Faktaboks

Også kjent som

I diagnosesystemet DSM-5 er den tilsvarende personlighetsforstyrrelsen kalt borderline personlighetsforstyrrelse.

Diagnostisk kategori

Emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse er en diagnostisk kategori innenfor diagnosesystemet ICD-10 som lages av Verdens helseorganisasjon (WHO). Innenfor det amerikanske diagnosesystemet DSM-5 kalles den tilsvarende personlighetstypen borderline personlighetsforstyrrelse. I praksis brukes begrepene om hverandre.

Det meste av forskningen på området er foretatt med det amerikanske diagnosesystemet. Derfor er borderline personlighetsforstyrrelse beskrevet mer inngående. Det som er skrevet om dette vil også gjelde emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse.

Definisjon

Innenfor ICD-10 defineres emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse på følgende måte:

Personlighetsforstyrrelsen er kjennetegnet ved en klar tendens til å handle impulsivt uten å tenke på konsekvensene. Stemningsleiet er uforutsigbart og svingende. Evnen til å planlegge fremover kan være minimal, og utbrudd med intenst sinne kan ofte føre til vold eller «atferdseksplosjoner». Disse kan lett utløses dersom impulsive handlinger blir kritisert eller motarbeidet av andre. Det er spesifisert to typer av denne personlighetsforstyrrelsen, og begge deler det generelle kjennetegnet impulsivitet og manglende selvkontroll.

Impulsiv type

Dominerende kjennetegn er følelsesmessig ustabilitet og manglende impulskontroll. Voldelige utbrudd eller truende adferd er vanlig, særlig ved kritikk fra andre.

Borderlinetype

Flere av kjennetegnene på følelsesmessig ustabilitet er til stede, i tillegg til at individets eget selvbilde, mål og indre verdier (også seksuelle preferanser) ofte er uklare og forstyrrede. Det foreligger vanligvis også en kronisk tomhetsfølelse. En tilbøyelighet til å bli involvert i intense og ustabile forhold kan føre til gjentatte følelsesmessige kriser og kan være forbundet med desperate anstrengelser for ikke å bli forlatt, og med en serie av selvmordstrusler eller episoder med selvpåført skade.

Store personlighetsproblemer, men ingen «sykdom»

Som med andre personlighetsforstyrrelser er ikke emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse noen sykdom i tradisjonell forstand. Emosjonelt ustabile personlighetstrekk er noe folk kan ha mer eller mindre av. En diagnostisk vurdering krever et spesialisert personlighetsintervju utført av kompetent fagperson.

Utvikler seg i ungdomsårene

Emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse kommer oftest til uttrykk i ungdomsårene og kan være vanskelig å skille fra «vanlige» ungdomsproblemer som er knyttet til identitet og sterke følelser og meninger. Ved emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse er disse problemene forsterket og ofte kombinert med angst, depresjon, ADHD, spiseforstyrrelser, selvskading eller rusmisbruk.

Forekomst

Emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse forekommer hos omtrent 1,2 prosent av befolkningen. Den er like utbredt hos kvinner som hos menn, selv om det er flere kvinner med denne personlighetstypen i psykisk helsevern. Til gjengjeld er det flere menn med denne personlighetstypen innenfor helsetjenesten for rus- og avhengighetslidelser og i fengslene.

Behandling

Emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse er den personlighetsforstyrrelsen som har vært gjort til gjenstand for mest forskning om årsaker, fremtredelsesform og behandling, og det er en stor faglitteratur om emnet.

Det finnes flere spesifikke behandlingsmetoder som er effektive. Best dokumentasjon i Norge har mentaliseringsbasert terapi (MBT) og dernest dialektisk adferdsterapi (DBT), men sannsynligvis har flere metoder som er strukturerte og godt faglig fundert, god effekt. En tidligere behandlingspessimisme er derfor nå snudd til en betinget optimisme. Det er viktig å komme i behandling tidlig. Enkelte steder i BUP-systemet er det nå tilbud om spesialisert behandling for ungdom i alderen 14-18 år. Foreløpig (2022) er dette tilbudet for lite utbygd.

Dersom man ønsker utredning for eventuell emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse bør man henvende seg til et distriktspsykiatrisk senter (DPS). Flere DPS-er i Norge har skreddersydde behandlingsprogram som strekker seg over lang tid. Med riktig behandling er det gode utsikter til betydelig bedring. Uten behandling risikerer man et strevsomt liv med sterkt redusert levealder (15-20 år).

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Karterud, S., Wilberg, T. & Urnes, Ø. (2017). Personlighetspsykiatri. Oslo: Gyldendal .
  • Kvarstein, E., Pedersen, G., Urnes, Ø., Hummelen, B., Wilberg, T. Karterud, S., (2014) Changing from a traditional psychodynamic treatment program to mentalization-based treatment for patients with borderline personality disorder. Does it make a difference? Psychology and Psychotherapy: Theory, Research and Practice, DOI: 10.1111/papt.12036

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg