Furosemid er et vanndrivende legemiddel (diuretikum), det vil si at det øker utskillelsen av væske fra kroppen gjennom urinen. Denne effekten kan være nyttig i behandlingen av hjertesvikt, nyresvikt, høyt blodtrykk eller vannansamlinger i kroppen (ødem).
Eksempler på handelsnavn er Furix, Diural og Furosemid.
Furosemid virker i nyrene ved å hemme et transportprotein i en del av nefronet som kalles Henles sløyfe. Transportproteinet kalles NKCC kotransportøren, og denne sørger for å transportere natrium-, kalium- og klorid-ioner fra urinen tilbake til blodet. Når denne transportøren hemmes øker saltmengden i urinen. Økt saltmengde i urinen vil trekke med seg vann (se osmose). Resultatet blir økt urinproduksjon og redusert væskemengde i kroppen.
Redusert væskevolum reduserer også blodvolum og blodtrykk. Dette gjør at hjertet belastes mindre.
De vanligste bivirkningene er dehydrering, elektrolyttforstyrrelser (særlig for lavt kalium, hypokalemi) og for lavt blodvolum (se hypovolemi). Furosemid kan gi noe økt serumkolesterol og triglyserider.
Det finnes tre hovedgrupper vanndrivende som virker på forskjellige steder i nefronet:
Furosemid er et slyngediuretikum, da det påvirker et område i nefronet kalt Henles slynge (eller Henles sløyfe).
Et annet vanndrivende middel med samme virkningsmekanisme som furosemid er bumetanid.
Store medisinske leksikon
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.