Aldosteronantagonister, også kalt kaliumsparende diuretika, er svake vanndrivende midler. Aldosteronantagonister blokkerer aldosteronreseptorer i nyrene. Blokkeringen reduserer væskemengden i kroppen. De brukes i behandling av hjertesvikt og høyt blodtrykk (hypertensjon).

Aldosteronantagonister virker vanndrivende (gir økt produksjon av urin) ved å øke utskillelsen av Na+ i urinen samtidig som utskillelsen av K+ reduseres. De kalles derfor kaliumsparende diuretika.

De brukes i behandlingen av væskeopphopning (ødem) forårsaket av hjertesvikt. Ved å øke produksjonen av urin reduseres belastningen på hjertet.

Aldosteronantagonister brukes ofte i kombinasjon med andre diuretika for å motvirke K+-tapet som disse forårsaker.

Spironolakton, amilorid og eplerenon er eksempler på aldosteronantagonister.

Risko for hyperkalemi og hjerterytmeforstyrrelser (arytmier) er størst hos eldre pasienter.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.