Oslo, tatt i bruk i 1887, navneendring fra Ullevål sykehus i 2002 da eierskapet ble overført fra Oslo kommune til staten. Fra 2009 en del av Oslo universitetssykehus HF. Sykehuset er universitetssykehus, lokalsykehus for flere av Oslos bydeler og regionsykehus i Helse-Øst RHF. Sykehuset har både somatiske og psykiatriske tjenester, og er fødeinstitusjon for hele Oslo. Over 1000 senger og over 8000 ansatte. Årlig ca. 45 000 innleggelser og mer enn 300 000 polikliniske konsultasjoner, inkl. psykiatri.

I 1884 kjøpte Oslo kommune Lille Ullevål (134 mål) for å bygge et epidemisykehus og deretter Store Ullevål i 1909 hvorav 133 mål ble disponert til sykehuset.

Høsten 1884 nedsatte formannskapet i Oslo en komité som skulle gjøre forslag til fordeling av de innkjøpte arealene mellom sinnssykeasyl, epidemilasarett og alminnelig sykehus samt gi forslag om bygningsmåte. Komiteens konklusjon var at en burde bygge epidemilasarett, seks større og to mindre paviljonger med totalt 176 senger. Sinnssykeasyl og alminnelig sykehus kunne vente mente man. Arkitekt Adolf Schirmer fikk oppdraget med å tegne epidemiavdelingen.

Sykehuset ble bygd som et paviliongsykehus, idet man tok hensyn til den såkalte miasmeteori for sykdomssmitte. Teorien gikk ut på at sykdom skyldtes forurenset luft som brakte smitten fra det ene individ til det neste. Av denne grunn unngikk man flere etasjes bygninger og sørget for høyloftede rom med et sofistikert ventilasjonssystem (luftetårn). Bygningene ble lagt i god avstand fra hverandre med beplantinger mellom for å hindre miasmene å bre seg mellom bygningene.

5. september 1887 ble fire sykepaviljonger, en mottakelsespaviljong, økonomibygning, staller for ambulansehestene og likhus tatt i bruk med i alt 272 senger. Det ble ansatt en overlege og to assistentleger for å behandle pasientene, dvs 90,6 senger per lege (jf. nåtidens 1,5–2 senger per lege). Den første utbyggingsperioden var avsluttet i 1892.

Fra 1894 var Victor Nordan sykehusets faste arkitekt, og dagens anlegg utgjøres for en stor del av hans og hans medarbeider Ingvar Hjorts gule teglsteinsbygninger i en institusjonsarkitektur med innslag av nyrenessanse, jugendstil og nybarokk. I 1902 stod nåværende kirurgisk blokk ferdig. I 1903 fulgte bygg for hud- og veneriske sykdommer, patologibygg og difteribygget. Dette bygget, kalt K1, reflekterer overgangen fra miasmeteorien til moderne smitteforebyggelse: Man forlot de énetasjes paviljongene, men beholdt ventilasjonssystemene og luftetårnene. Smijernsverandaen i annen etasje viser også hvor strengt man gjennomførte isolasjon. Den var ikke beregnet på pasientene, men på pårørende som kunne se til sine slektninger gjennom de lukkede vinduene. I 1903 omfattet sykehuset fem avdelinger, én holdt imidlertid til i det gamle Krohgstøttens sykehus.

I den tredje byggeperioden 1912–26, som også ble preget av Nordan og Hjort, ble det oppført en rekke nye blokker i en lignende stil som deres første, men nå med sterkere innslag av nybarokk. Disse økte sykehusets kapasitet til nesten 2000 senger. Blant byggene fra denne perioden kan nevnes medisinsk blokk, psykiatriske avdelinger A og B, ny avdeling for hud- og veneriske sykdommer, samt søsterhjem, administrasjonsbygg og legeboliger. Det store porttårnet med den karakteristiske nybarokke tårnhjelmen ble oppført i 1924.

Fra 1926 ble byggearbeidene ved sykehuset utført av byarkitektens avdeling for sykehusbygg, men frem til 1940 ble det så godt som ikke utført større byggearbeider. De viktigste byggene fra etterkrigstiden er avdeling for geriatri (1952), ny østfløy (Thulstrupfløyen, 1957), ny nordfløy til kirurgisk blokk (1964, rehabilitert til Kvinnesenteret 1998/99 ), Midtblokken med bl.a. røntgenavdeling (1971), laboratoriebygget (1977, ark. Østby, Kleven og Almaas), nytt hovedkjøkken (1985), Sentralblokken med bl.a. mottakelsen (1995), barnesenter (1998), pasienthotell (2002), parkeringshus med helikopterplattform (2006) og kreft- og isolatsenter (2006, ark. Astrup og Hellern AS og Origo Arkitektgruppe).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.