agranulocytose

Agranulocytose er nærmest fullstendig mangel på granulocytter, en type hvite blodceller som er viktige i organismens forsvar mot bakterieinfeksjoner.

Faktaboks

uttale:
agranulocytˈose
etymologi:
av gresk a-, ‘uten’, latin granulum, ‘lite korn’, gresk kytos, ‘celle’, og -osis, ‘tilstand’

Årsak

Agranulocytose skyldes i de fleste tilfellene skade på benmargen som følge av legemiddelbruk ( for eksempel cellegift), sterk strålebehandling eller påvirkning av radioaktive stoffer. Ved noen former for agranulocytose sees også alvorlig mangel på røde blodceller og blodplater, se aplastisk anemi.

Ved agranulocytose utvikler praktisk talt alle pasienter livstruende infeksjoner som innledes med høy feber og svekket allmenntilstand. Agranulocytose har ubehandlet meget høy dødelighet.

Behandling

Behandlingen består i å fjerne agens som kan tenkes å skade produksjonen av granulocytter, spesielt fjerne alle legemidler. Det er også viktig å behandle infeksjonene på best mulig måte til produksjonen av granulocytter kommer i gang igjen.

I sjeldne tilfeller skyldes agranulocytose en hemning i modningen av forstadier. Da har vekstfaktoren granulocytt-kolonistimulerende faktor (G-CSF) en slående god effekt. Etter cellegiftkurer ved behandling av forskjellige former for kreft vil det svært ofte komme en markert reduksjon av antallet granulocytter, men dosen beregnes slik at stamcellene i benmargen overlever og produserer nye celler etter noen dager eller i løpet av to til tre uker.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg