antimetabolitter

Bildet viser basene i DNA.
Av .
Lisens: CC BY SA 3.0

Artikkelstart

Antimetabolitter er en form for cellegift som benyttes i kreftbehandling. Antimetabolitter angriper DNA og eventuelt RNA i cellene og hemmer celledelingen. Legemidlene oppnår effekt ved å etterligne viktige byggesteiner i DNA-molekylet eller ved å blokkere viktige enzymer.

Faktaboks

Uttale
antimetabolˈitter

Virkningsmekanisme

Antimetabolitter etterligner molekyler (metabolitter) som en celle trenger for å vokse. Kroppens celler blir lurt til å ta opp «falske byggesteiner» som benyttes i arvematerialet, DNA og/eller RNA. Disse falske byggesteinene er nukleinsyrer. Når disse falske byggesteinene tar plassen til kroppens naturlige nukleinsyrer, hemmes veksten av celler som er i rask celledeling, som for eksempel kreftceller.

Bruk

Antimetabolitter brukes i behandling av en rekke former for kreft og ved alvorlige autoimmune sykdommer som leddgikt og psoriasis. De brukes for eksempel i behandling av brystkreft, blodkreft (leukemi), lymfekreft (lymfom) og kreft i fordøyelsessystemet.

Preparater

Det finnes flere antimetabolitter som er i bruk. Et eksempel er metotreksat som hemmer dannelsen av folsyre. Folsyre er nødvendig for syntesen av tymin, som er en av de fire basene i DNA. Et annet eksempel er merkaptopurin, en purinanalog som forandres inne i cellen og hemmer syntesen av DNA.

Bivirkninger

Vanlige bivirkninger ved bruk av antimetabolitter er kvalme og oppkast, tap av matlyst, hårtap, økt infeksjonstendens og sår i munnen.

Forsiktighetsregler

På grunn av faren for bivirkninger og komplikasjoner er det viktig at behandling med antimetabolitter og andre former for cellegift gjøres under tett oppfølging fra lege.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg