arteria carotis interna

På halsen avgir arteria carotis interna ingen grener, men danner en utvidelse (sinus caroticus) ved delingsstedet, med baroreseptorer i karveggen. Arterien trer inn i midtre skallegrop (fossa cranialis media) via tinningbeinets canalis caroticus. I denne beinkanalen – ofte betegnet som arteriens pars petrosa – er åren omgitt av væske som fanger opp utvidelsene som pulseringen gir, og som muligvis også virker dempende på karlyden for det nærliggende hørselsorganet.

Ved utgangen av kanalen går arterien skrått medialt-horisontalt fremover, gjennomborer dura mater og går inn i sinus cavernosus – arteriens pars cavernosa – hvor den danner en konveks bue. Her avgir den mindre grener (rami) til hjernehinnene og hypofysen, like bak canalis opticus, på hver side av synsnervekrysningen, chiasma opticum. I arteriens pars cerebralis vender den bakover og deler seg i to endearterier: arteria cerebri anterior og den kraftige arteria cerebri media.

Umiddelbart før denne delingen anastomoserer arterien med arteria basilaris gjennom arteria communicans posterior, og danner på den måten et ringformet system av arterielle karforbindelser (circulus arteriosus cerebri Willisi) rundt hypofysestilken (infundibulum) og synsnervekrysningen. Dessuten danner arteria carotis interna flere kollaterale forbindelser med grener fra arteria carotis externa.

• Proksimale forbindelse: arteria carotis communis
• Distale forbindelser: arteria cerebri anterior, arteria cerebri media
• Viktige avgreninger:

1. arteria hypophysialis inferior & superior til infundibulum og hypofysen,
2. arteria ophtalmica som går under nervus opticus gjennom canalis opticus til øyehulen (orbita), hvor den forgrener seg til tårekjertlene, de ytre øyemusklene og netthinnen (retina),
3. arteria communicans posterior som danner en 10-15 millimeter lang anastomose med arteria cerebri posterior (og arteria basilaris) med grener til thalamus og hypothalamus,
4. arteria choroidea anterior til sideventriklenes og 3. ventrikkels plexus chorioideus samt capsula interna og deler av basalgangliene. Arterien kan noen ganger utgå fra arteria carotis interna.

Arteria carotis interna og dens forløp er viktig for nevroradiologenes hjerneundersøkelser (aneurismer, blodpropp, stenose og annet). Oppdelingen av arterien i segmenter kan følge forskjellige klassifiseringssystemer, tilpasset den angiografiske bedømmelsen av arterien.

• hjernen
• arterier
• blodårene