Betareseptorer, beta-adrenerge-reseptorer, reseptorer i det sympatiske nervesystemet som formidler virkningen av adrenalin og andre adrenerge agonister. Stimulering av disse reseptorene fører bl.a. til frisetting av glukose fra leveren og fettsyrer fra fettvev, øker hjertets frekvens og kontraksjon, hemmer kontraksjon av glatt muskulatur i bronkier, blodårer, fordøyelsesorganene og i livmoren. Se også adrenerge reseptorer.

Betareseptorene var de første reseptorene som ble karakterisert biokjemisk. Stimulering av disse reseptorene fører til aktivering av enzymet adenylsyklase, som katalyserer dannelsen av cAMP (syklisk adenosin monofosfat, syklisk AMP) inne i cellen. Syklisk AMP fungerer som et intracellulært signalmolekyl (second messenger) som aktiverer proteinkinaser. Dette viste seg å være et generelt prinsipp for hormonell regulering av cellefunksjoner.

Betareseptorer klassifiseres tradisjonelt i to hovedtyper, beta-1 (typisk for hjertemuskel) og beta-2 (typisk for glatt muskulatur i bronkier, blodårer og uterus). Molekylær-biologiske metoder har avslørt at det også finnes andre typer betareseptorer, som beta-3 (i brunt fettvev) og beta-4. Betydningen av disse er bare delvis kjent.

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.