betareseptorer

Stimulering av disse reseptorene fører blant annet til frisetting av glukose fra leveren og fettsyrer fra fettvev, øker hjertets frekvens og kontraksjon, hemmer kontraksjon av glatt muskulatur i bronkier, blodårer, fordøyelsesorganene og i livmoren.

Stimulering av disse reseptorene fører til aktivering av enzymet adenylsyklase, som katalyserer dannelsen av cAMP (syklisk adenosin monofosfat, syklisk AMP) inne i cellen.

Syklisk AMP fungerer som et intracellulært signalmolekyl (second messenger) som aktiverer proteinkinaser. Dette viste seg å være et generelt prinsipp for hormonell regulering av cellefunksjoner.

Betareseptorer klassifiseres tradisjonelt i to hovedtyper:

• beta-1 (typisk for hjertemuskel)
• beta-2 (typisk for glatt muskulatur i bronkier, blodårer og uterus)

Molekylær-biologiske metoder har avslørt at det også finnes en tredje type betareseptorer, beta-3 (i blant annet brunt fettvev og urinblæren). Betydningen av denne er bare delvis kjent.

Betareseptorene var de første reseptorene som ble karakterisert biokjemisk.

• adrenerge reseptorer
• transmittersubstanser
• farmakologi