Blodbåren smitte er smitte via blodprodukter. Smittemåten kan være direkte i form av kontakt med blodprodukter, som ved en blodtransfusjon, eller indirekte ved blant annet gjenbruk av infiserte sprøyter.

Selv om bare friske personer kan gi blod, er ikke blod sterilt. Normalt kan spor av mikrober fra vårt mikrobiom påvises i blodet, oftest er det tarmbakterier som er kommet på avveie gjennom tarmens cirka 30 m2 med encellet epitellag. Ved blodtapping kommer også spor av mikrober som ikke lar seg vaske vekk fra hudens dypeste lag.

Et intakt immunapparat hos en pasient takler sporkontaminasjon greit så lenge blodet er lagret korrekt ved 4° C. Under lagring av trombocytter ved romtemperatur (22° C) begynner imidlertid bakterier å dele seg slik at produktet bare er holdbart i maksimalt syv døgn med bakterieovervåking.

Hos stamcelletransplanterte pasienter eller ved intens cellegiftbehandling er det viktig å være oppmerksom på at også riktig lagret blod kan forårsake sykdom og da ofte med atypiske symptomer.

En rekke tiltak søker å hindre overføring av smittsomme sykdommer fra blodgiver til pasient. Blodgiver skal føle seg frisk og det er regler for blodgivning etter infeksjoner, opphold i risikoområder, risikoadferd eller i inkubasjonsperioden for sykdommer. Det er viktig ikke å tappe blod i perioder et smittestoff er i blodet før utbrudd av sykdom eller etter en infeksjon. Feriereiser til tropene utelukker oftest blodgivning i minst en måned.

Noen infeksjoner fører til at smittestoffet er tilstede i blodet resten av livet. Alvorligst er hepatitt B og C, samt hiv, som det testes for globalt i hver blodtapping. Tester på malaria utføres i definerte regioner. I forbindelse med epidemier der sykdom kan medføre fare for blodsmitte i flere uker, testes alle blodgivere under epidemien, som for eksempel ved utbrudd av Zika-virus og vestnilvirus i USA. Siden årtusenskiftet er det påvist en rekke nye smittestoffer som kan smitte ved blodoverføring, og utstrakt reisevirksomhet bidrar til deres utbredelse.

For å unngå smitte ved transfusjon er derfor et nært samarbeid mellom transfusjonstjenesten og helsemyndigheter viktig både nasjonalt og internasjonalt.

Ørsmå blodrester, selv i inntørket form, kan overføre blant annet hepatitt B og C, samt hiv. Deling av sprøyter blant stoffmisbrukere, gjenbruk av sprøyter i utviklingsland og utilstrekkelig sterilisert medisinsk utstyr er viktige smittekilder. Også deling av private gjenstander som for eksempel tannbørster og barberhøvler kan spre blodsmitte. Kravet om heldekkende klær på orienteringsløp skyldes at blodspor på torner og kvister har utløst hepatitt-epidemier blant løpere.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.