Bronkodilatator er et legemiddel som utvider bronkiene, og benyttes ved lungesykdommer som astma og kols. De mest brukte bronkodilatatorene er legemidler til inhalasjon, men noen kan også gis systemisk som tabletter, miksturer eller injeksjoner.
For å oppnå utvidelse av bronkiene må kjemiske stoffer, enten kroppsegne stoffer eller legemidler, virke på reseptorer i den glatte muskulaturen i en del av bronkialveggen i lungene. Et eksempel på et kroppseget stoff som utvider bronkiene er adrenalin.
Legemidler som er bronkodilatatorer kan virke på to ulike måter:
Bronkodilatatorer brukes ved tilstander som astma og kols. Ved astma og kols kan man oppleve perioder med unormalt tung pust fordi muskulaturen i bronkiene trekker seg sammen. Da kan man bruke bronkodilatatorer med rask og kortvarig virkning for å bedre åndedrettet. Noen bronkodilatatorer kan også brukes regelmessig for å forebygge slike episoder. Disse har lengre virketid enn bronkodilatatorene som brukes ved anfall.
Legemidler som stimulerer beta-2-reseptorer deles inn i korttidsvirkende (SABA, short acting beta agonists) og langtidsvirkende (LABA, long acting beta agonists). Eksempler på korttidsvirkende er salbutamol (handelsnavn Ventoline) og terbutalin (handelsnavn Bricanyl). Disse brukes ved behov ved anfall med unormalt tung pust. Formoterol (handelsnavn Oxis) og salmeterol (handelsnavn Serevent) er eksempler på langtidsvirkende som brukes regelmessig for å forebygge anfall.
Legemidler som virker hemmende på kolinerge reseptorer deles også inn i korttidsvirkende (SAMA, short acting muscarinic antagonists) og langtidsvirkende (LAMA, long acting muscarinic antagonists). Et eksempel på en korttidsvirkende muskarinerg antagonist er ipratropiumbromid (handelsnavn Atrovent) og eksempler på langtidsvirkende er tiotropiumbromid (handelsnavn Spiriva) og aklidinium (handelsnavn Eklira). Bronkodilatatorer med antikolinerg effekt brukes spesielt hos eldre og de med kols da de har færre beta-2-reseptorer i lungene og får ikke like god effekt av beta-2-agonister.
Det finnes inhalasjonspreparater der det er ulike legemidler i kombinasjon med hverandre. Disse brukes hvis behandling med et legemiddel alene ikke gir tilstrekkelig effekt.
De fleste bronkodilatatorer er inhalasjonsmedisiner, og da kommer legemidlene direkte dit de skal virke og tas i liten grad opp av kroppen fra lungene. Dette gjør at medisinene ofte har færre og mildere bivirkninger enn legemidlene som må inn i kroppen og gjennom blodbanen for å gi effekt.
Vanlige bivirkninger man kan oppleve ved bruk av beta-2-agonister er økt puls og skjelving. Den vanligste bivirkningen ved bruk av antikolinergika er munntørrhet.
Store medisinske leksikon
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.