borderline personlighetsforstyrrelse

Artikkelstart

Borderline personlighetsforstyrrelse er en diagnostisk kategori innenfor det amerikanske diagnosesystemet DSM-5 som er kjennetegnet ved intense og ustabile følelser, identitetsproblemer, ustabile mellommenneskelige relasjoner, impulsivitet og selvdestruktive tanker og handlinger.

Faktaboks

Uttale
bˈorderline
Etymologi
engelsk ‘grenselinje’

I ICD-10-diagnosesystemet kalles borderline for emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse. I praksis brukes begrepene om hverandre. Betegnelsen borderline henger sammen med at tilstanden opprinnelig ble forstått som liggende på grensen («border») mellom de alvorligste sinnslidelsene (psykoser) og lettere psykiske lidelser (nevroser).

Forekomst

Emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse forekommer hos omtrent 1,2 prosent av befolkningen i Norge. Den er like utbredt hos kvinner som hos menn, selv om det er flere kvinner med denne personlighetstypen i psykisk helsevern. Til gjengjeld er det flere menn med denne personlighetstypen innenfor helsetjenesten for rus- og avhengighetslidelser og i fengslene.

Diagnosen

Som med andre personlighetsforstyrrelser er ikke emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse noen sykdom i tradisjonell forstand. Emosjonelt ustabile personlighetstrekk er noe folk kan ha mer eller mindre av. For å få diagnosen i DSM-5 kreves det minst fem av de kjennetegn som er nevnt nedenfor og at disse medfører betydelige plager og funksjonssvikt for vedkommende. En diagnostisk vurdering krever et spesialisert personlighetsintervju (SCID-5) utført av kompetent fagperson.

Kjennetegn

Typiske kjennetegn (diagnostisk kriterier i DSM-5) er at personen:

  • kan bli desperat under fare for å bli forlatt
  • har et mønster med ustabile, intense og turbulente forhold
  • har identitetsproblemer med et ustabilt selvbilde
  • er impulsiv på en selvdestruktiv måte
  • ofte henfaller til selvskading eller selvmordsforsøk
  • er overfølsom og emosjonelt ustabil
  • ofte har en følelse av kronisk tomhet
  • har vansker med å kontrollere et intenst sinne
  • blir mistenksom under stress

Temperament, følelser og tilknytning

Personer med borderline personlighetsforstyrrelse er temperamentsfulle i den forstand at de har lav terskel for å reagere emosjonelt, og da spesielt med sinne og følelser av å være oversett, forlatt og misforstått (separasjonsangst). I følelsesmessig opprørt tilstand har de ofte problemer med å tenke klart (mentaliseringssvikt) og vansker med å falle til ro. Følelsesregulering er derfor en viktig del av virksomme behandlingstiltak.

Deres tilknytningsmønster er oftest av overinvolvert type. Det innebærer uklare grenser til andre mennesker og en tendens til at ting blir satt på spissen og med sterke meninger om hva som foregår. Forhold til nærstående personer blir derfor intense og turbulente. Tilværelsen kan beskrives som en evig «berg og dalbane», svingende mellom kjærlighetslengsel, skuffelser, sinne og hat.

Starter i ungdomsårene

Borderline personlighetsforstyrrelse utvikler seg gradvis og kommer til syne som sterke identitets- og tilpasningsproblemer i ungdomsårene. Ofte da i kombinasjon med angst, depresjon, ADHD, spiseforstyrrelser, selvskading og rusproblemer. Ungdommen kan søke tilknytning (for identitetsdannelse) til ekstreme miljøer, på internett eller fysisk, som dyrker selvdestruktivitet eller vold.

Behandling

Borderline personlighetsforstyrrelse er den personlighetsforstyrrelsen som har vært gjort til gjenstand for mest forskning på årsaker, presentasjon og behandling, og det er en stor faglitteratur om emnet.

Det finnes flere spesifikke behandlingsmetoder som er effektive. Best dokumentasjon i Norge har mentaliseringsbasert terapi (MBT) og dernest dialektisk adferdsterapi (DBT), men sannsynligvis har flere metoder som er strukturerte og godt faglig fundert, god effekt. En tidligere behandlingspessimisme er derfor nå snudd til en betinget optimisme.

Dersom man ønsker utredning for eventuell emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse bør man henvende seg til et distriktspsykiatrisk senter (DPS). Flere DPS-er i Norge har skreddersydde behandlingsprogram som strekker seg over lang tid. Med riktig behandling er det gode utsikter til betydelig bedring. Uten behandling risikerer man et strevsomt liv med sterkt redusert (i gjennomsnitt 15-20 år) levealder.

Det er viktig å komme i gang tidlig med behandlingstiltak. I barne- og ungdomspsykiatrien (BUP) er det noen steder spesialiserte behandlingstilbud for ungdommer i alderen 14-18 år. Foreløpig (2022) er dette tilbudet for dårlig utbygd.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Karterud, S., Wilberg, T. & Urnes, Ø. (2017). Personlighetspsykiatri. Oslo: Gyldendal .
  • Kvarstein, E., Pedersen, G., Urnes, Ø., Hummelen, B., Wilberg, T. Karterud, S., (2014) Changing from a traditional psychodynamic treatment program to mentalization-based treatment for patients with borderline personality disorder. Does it make a difference? Psychology and Psychotherapy: Theory, Research and Practice, DOI: 10.1111/papt.12036

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg