fugleinfluensa

Inntil 1997 trodde man ikke at fugleinfluensa kunne krysse artsbarrieren og smitte mennesker. Men i 1997 var det en begrenset epidemi i Hongkong, hvor seks av 18 mennesker som ble rammet døde. Denne undergruppen av viruset, H5N1, har siden etablert seg i fjærfebestander i deler av Asia, Afrika, Europa og Midtøsten og det er rapportert 850 tilfeller hos mennesker i 16 forskjellige land, og en dødelighet på 53 prosent.

I 2013 ble det funnet en ny undergruppe av fugleinfluensa, H7N9, hos mennesker i Kina. Dette viruset har spredt seg til store deler av fjærfepopulasjonen i Kina. Siden det har over 1500 personer blitt smittet og det har vært høy dødelighet blant disse.

Det finnes flere andre typer av fugleinfluensa som har gitt mild sykdom hos mennesker eller sporadiske tilfeller av alvorlig sykdom.

Fugleinfluensa som kan smitte til mennesker er aldri påvist hos fugler eller mennesker i Norge.

Det finnes en risiko for at en ny variant av influensavirus kan oppstå som gir et omfattende utbrudd blant mennesker. Dette kan skje gjennom mutasjoner hos viruset eller hvis et menneske har infeksjon med et vanlig influensavirus og samtidig får infeksjon med et fugleinfluensavirus. Disse to virusene kan da utbytte genetisk informasjon og gi opphav til en ny variant. Hvis den nye subtypen av influensavirus sprer seg effektivt fra person til person i en befolkning hvor det ikke finnes immunitet så kan det gi opphav til en pandemi. Myndighetene overvåker derfor løpende de sirkulerende fugleinfluensavariantene.

De to subtypene av influensavirus som forårsaker de årlige influensaepidemiene i befolkningen har sin opprinnelse i virus fra fugl for 50-100 år siden.

Symptomene ved fugleinfluensa hos mennesker varierer. I noen tilfeller er det milde symptomer som øyebetennelse, men det er vanligere med typiske influensasymptomer som høy feber, muskelsmerter, hoste og hodepine. Det kan også utvikles til en alvorlig lungesvikt med dødelig utgang.

Det er usikkert hvor effektive de antivirale midler vi har mot influensavirus, er til behandling av fugleinfluensa, og selvsagt også mot sykdommen som den eventuelle nye virustypen forårsaker.

Det finnes ingen vaksine mot fugleinfluensa i Norge i dag. Det viktigste forebyggende tiltaket er å kontrollere og forebygge forekomst av fugleinfluensavirus i verdens fjærfebesetninger.

Hvis et mutert virus, som vil kunne forårsake en pandemi blant mennesker, oppstår, vil vaksineprodusenter verden over starte vaksineproduksjon, basert på det nye viruset. Helsemyndighetene i Norge har inngått avtale om leveranse av vaksine til hele befolkningen ved en pandemi.

• virus
• influensa
• zoonose