Personell kledd i verneutstyr under en inspeksjon av en besetning med høns i Malaysia, august 2018. Formålet var å sjekke for smitte med fugleinfluensa.
Fugleinfluensa er en smittsom virussykdom hos fugl, særlig andefugler. Sykdommen forårsakes av influensavirus A og har vært kjent fra ulike deler av verden i lang tid. Sykdommen kan gi svært høy dødelighet i fuglebestander, og det har vist seg at også mennesker kan bli smittet. I sin alvorlige form har sykdommen tidligere gjerne vært kjent som hønsepest.
Inntil 1997 trodde man ikke at fugleinfluensa kunne krysse artsbarrieren og smitte mennesker. Men i 1997 var det en begrenset epidemi i Hongkong, hvor seks av 18 mennesker som ble rammet, døde. Senere var det en mild epidemi Nederland hvor det kun var et dødsfall blant over 80 influensasyke.
Siden 2003 har det vært en omfattende epidemi blant fugler og fjærkre, særlig i Sørøst-Asia. Og i begrenset omfang har infeksjonen i 2005 og 2006 nådd fugler i andre verdensdeler, men ingen tilfeller er diagnostisert i Norge. I denne epidemien er vadefugler det naturlige reservoar for det aktuelle virus, som betegnes H5N1, med utgangspunkt i strukturer på overflaten av virus.
I forbindelse med denne epidemien er fugleinfluensa fram til mai 2006 blitt diagnostisert hos 208 personer, hvorav 115 er døde. Når millioner mennesker har vært i kontakt med syke og døde fugler, må risikoen for smitte fra fugler til mennesker være liten. Men risikoen for dødelig utfall er høy om man blir rammet. Alle som er blitt syke, har hatt svært nær kontakt med syke fugler eller deres avføring.
Det fryktes at virus som herjer blant fugler og fjærkre, skal forandre seg, mutere, slik at det lettere smitter fra fugler til mennesker og mellom mennesker. Det vil da være alvorlig fare for en influensapandemi. Risikoen for at dette skal kunne skje bedømmes av mange som stor, men ingen vet når det eventuelt vil inntreffe, og ikke hvor alvorlig sykdom det nye muterte virus vil gi.
Symptomene ved fugleinfluensa hos mennesker er som ved vanlig influensa: Høy feber, muskelsmerter, hodepine, slapphet og nedsatt allmenntilstand. I tillegg får mange av pasientene pusteproblemer med lungesvikt.
Det er usikkert hvor effektive de antivirale midler vi har mot influensavirus, er til behandling av fugleinfluensa, og selvsagt også mot sykdommen som det eventuelle muterte virus forårsaker. Det er laget vaksine mot fugleinfluensavirus som kan brukes på fjærkre. Når og hvis et mutert virus, som vil kunne forårsake en svær epidemi blant mennesker, oppstår, vil vaksineprodusenter verden over starte vaksineproduksjon, basert på det nye virus. Helsemyndighetene i Norge har inngått avtale med en vaksineprodusent i Nederland slik at landet skal få de vaksinedoser man antar det er behov for.
Store medisinske leksikon
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.