Galleblære, pæreformet hulorgan som ligger i en nisje på leverens nedre bakflate, og er festet til den med bindevev.

Galleblæren er ca. 8–10 cm lang og rommer 30–100 ml. Den mottar (via levergangen og galleblæregangen), lagrer og konsentrerer galle som blir produsert i leveren. Gjennom galleblæregangen og den store gallegangen blir gallen tømt ut i tolvfingertarmen etter behov. Dette skjer ved at spesielle celler i tarmveggen «leser» mengden av fett i tarminnholdet, og sender hormonelle signaler (kolecystokinin) som får muskulaturen i galleblæreveggen til å trekke seg sammen. Galleblæren kommer dermed til å virke som en ekspansjonstank. Utsiden er glatt og delvis dekket av bukhinnen. Slimhinnen på innsiden er sterkt foldet med høyt sylinderepitel utstyrt med små utvekster på overflaten (mikrovilli). Det gjør overflaten på innsiden av galleblæren stor, slik at resorpsjonen av vann og dermed konsentrasjonen av galle øker betydelig (5–10 ganger). Den grønne, gjenværende gallen inneholder gallefargestoffer, gallesyrer, kolesterol og mineraler.

Galleblæren er ikke livsnødvendig, og den blir ofte fjernet kirurgisk i forbindelse med f.eks. gallestein.

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.