Store norske leksikon

mykofenolat

Mykofenolat er et immundempende legemiddel som brukes for å forhindre avstøtning av et organ ved organtransplantasjon. Alle organer har stoffer (reseptorer) på overflaten som immunforsvaret gjenkjenner. Når man transplanterer et organ vil det nye organet ha andre stoffer enn de kroppen kjenner til. Dette gjør at immunforsvarets lymfocytter angriper og avstøter det nye organet. Dette er skadelig og potensielt dødelig for pasienten.

Mykofenolat regnes gjerne som et selektivt immundempende, eller immunsupprimerende, legemiddel.

Mykofenolat brukes sammen med glukokortikoider, som prednisolon, og kalsineurinhemmere, som ciklosporin og takrolimus, for å unngå avstøtning (rejeksjon). Mykofenolat virker ved å hemme dannelsen av hvite blodceller (lymfocytter).

Virkningsmåter

Mykofenolat hemmer enzymet inosinmonofosfat dehydrogenase. Dette enzymet er nødvendig for dannelsen av guanosin, som er en byggestein i DNA i T- og B-lymfocytter. Lymfocytter har en egen måte å bygge guanosin på som gjør at mykofenolat kun virker på lymfocytter. Dette reduserer risikoen for bivirkninger. Mangel på puriner gjør at cellene ikke kan deles og aktiveres. Det blir da færre lymfocytter og antistoffer.

Bruk

Mykofenolat brukes for å forhindre avstøtning av transplanterte organer som for eksempel nyrer, lever og hjerte. Det brukes også ved revmatiske sykdommer slik som systemisk lupus erythematosus (SLE).

Bivirkninger

Ved organtransplantasjoner vil pasientene gå på flere legemidler. Det er behandlingen i sin helhet som gir bivirkningene og ikke mykofenolat alene. Vanlige bivirkninger er diaré, svimmelhet, og kvalme. Blodbivirkninger som anemi, leukopeni og trombocytopeni er også kjente bivirkninger. Mykofenolat øker også sannsynligheten for å få infeksjoner.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg

Fagansvarlig for Antineoplastiske og immunmodulerende legemidler

Hedvig Nordeng
Professor, Universitetet i Oslo