intracerebralt hematom

Intracerebrale blødninger kan skyldes en hodeskade eller komme helt spontant. Det vanligste er spontan blødning. Den vanligste årsaken til spontane intracerebrale blødninger er såkalt hypertensjonsblødning, altså blødning som er forbundet med høyt blodtrykk (hypertensjon). Dette skyldes svekkelse av mindre arterier i hjernen som følge av høyt blodtrykk gjennom lang tid. Den typiske lokalisasjonen for hypertensjonsblødninger er i basalgangliene som ligger dypt i storhjernen. Disse skyldes ofte blødning fra de såkalte 'lentigostriate arterier' som forsyner denne delen av hjernevevet.

Amyloid angiopati er en annen og relativt hyppig årsak til intracerebrale hematom, særlig hos eldre og skyldes svekkelse av blodårene som følge av avleiring av proteiner (amyloid) i karveggen. Andre ganger kan det være underliggende årsaker som svulster, karmalformasjoner (for eksempel kavernøse malformasjoner, arteriovenøse malformasjoner eller aneurismer) som gir opphav til blødningen. Andre ganger sees hjerneblødninger som komplikasjon til antikoagulasjonsbehandling ('blodfortynnende' behandling) eller forstyrrelser i koagulasjonssystemet. Sentralstimulerende rusmidler som amfetamin kan også gi intracerebrale hematom sekundært til blodtrykksstigning. Noen ganger forblir årsaken til intracerebrale blødninger ukjent.

Symptomenes alvorlighetsgrad og karakter avhenger mye av størrelse på blødningen og hvor i hjernen blødningen er. Plutselige symptomer i form av svekkede hjernefunksjoner er vanlig. Pasienten kan oppleve plutselige lammelser, talevansker, ustøhet eller lignende. Symptomene ligner det man ser ved hjerneslag for øvrig, men aller fleste med intracerebrale hematom har også sterk hodepine. Kvalme og oppkast er også vanlige symptomer. Ved store blødninger vil bevissthetssvekkelse kunne inntreffe. En del blødninger vokser de første timene og kan gi gradvis økende symptomer.

Mange har høyt blodtrykk i en periode etter blødningen. Dette er en kompensasjonsmekanisme; blodansamlingen i hjernen gjør at trykket inni hodeskallen er høyt. For at hjernen skal bli godt nok sirkulert må blodtrykket i kroppen øke for å overgå hjernetrykket.

Pasienter med mistenkt intracerebral blødning skal innlegges i sykehus og diagnosen må stilles med bildediagnostikk, oftest CT. Gjentatt CT-undersøkelse gjennomføres hos de fleste i løpet av det første døgnet for å utelukke at blødningen vokser. Videre vil man forsøke å finne årsaken til blødningen. Hos noen vil det dermed være aktuelt med supplerende bildediagnostikk, for eksempel CT-angiografi eller MR.

Dersom pasienten bruker antikoagulerende medisiner (blodfortynnende) vil disse stoppes og motgift vil ofte bli gitt. Ved svært høyt blodtrykk vil blodtrykksenkende midler være aktuelt. Kirurgisk fjerning av blødningen kan være aktuelt ved underliggende misdannelse av et kar, en svulst, voksende blødning eller i livstruende tilfeller. Etter noen dager vil det oppstå hevelse (hjerneødem) omkring blødningen. Dette kan forverre symptomene inntil ødemet gradvis reduseres etter én til to uker. Dersom pasientene overlever akuttfasen vil blødningen spontant forsvinne i løpet av uker til måneder. Avhengig av årsaken til blødningen vil det kunne være aktuelt med forebyggende behandling for å redusere risikoen for nye blødninger i framtiden.

Som for hjerneslag for øvrig er rehabilitering er en viktig del av behandlingen. Prognosen er avhengig av størrelsen på blødningen, pasientens alder, nevrologisk funksjon og bevissthetsnivå i akuttfasen.

• hodeskade
• hjerneslag
• subduralt hematom