subaraknoidalblødning

Subaraknoidalblødning er en blødning mellom spindelvevshinnen (arachnoidea) og den bløte hjernehinnen (pia mater).
Av .
Lisens: CC BY NC SA 3.0

Subaraknoidalblødning. Figuren viser undersiden av hjernen med blodårer der de vanligste stedene for aneurismer (utposninger) er avmerket. Det er slike utposninger som kan sprekke og gi subaraknoidalblødning. Hos de fleste pasienter finnes bare ett aneurisme, men hos noen kan det finnes flere.

Av /KF-arkiv ※.
Lisens: Gjengitt med tillatelse

Subaraknoidalblødning, hjernehinneblødning, er blødning i rommet mellom de to hjernehinnene arachnoidea og pia mater, det vil si subaraknoidalrommet der det er cerebrospinalvæske. Subaraknoidalblødning forkortes ofte SAB, eller engelsk SAH. Blødningen kan oppstå spontant ved at det oppstår en brist i en utposning av en blodåre (aneurisme) eller blødning fra medfødte misdannelser i blodårene, såkalte arteriovenøse malformasjoner. Ved traumatisk subaraknoidalblødning er blødningen forårsaket av ytre skade.

Faktaboks

Uttale
subaraknoidˈalblødning

Spontan subaraknoidalblødning (ikke-traumatisk) er en akutt tilstand med en svært alvorlig prognose, hvor mellom 20 og 40 prosent av pasientene dør før de ankommer sykehus. Dødeligheten er omtrent 50 prosent innen de tre første månedene.

Symptomer

Hovedsymptomet ved spontan subaraknoidalblødning er en akutt innsettende og meget kraftig hodepine, som et «smell i hodet». Dette kan inntre i forbindelse med fysisk anstrengelse eller andre forhold som øker blodtrykket dersom pasienten har en underliggende svakhet i blodårene i hjernen. Hodepinen kan være ledsaget av kvalme, oppkast og nakkestivhet. Pasienten kan også få nevrologiske symptomer som lammelser, talevansker eller epileptiske anfall. I noen tilfeller opptrer det raskt en forverring med nedsatt bevissthet.

Diagnose

Ved subaraknoidalblødning blir cerebrospinalvæsken blodig, noe som kan påvises enten ved computertomografi (CT) eller spinalpunksjon. Det er deretter vanlig å utføre en radiologisk fremstilling av hjernens blodforsyning (angiografi). Når pasienten ankommer sykehus har blødningen som regel stoppet opp grunnet koagulasjon i blødningspunktet. Dersom blødningen skyldes et aneurisme eller en arteriovenøs malformasjon er det stor risiko for ny blødning den nærmeste tiden dersom tilstanden ikke diagnostiseres og behandles.

Behandling

Behandlingen foregår ved nærmeste nevrokirurgisk avdeling. Hvis det påvises et aneurisme, vil man forsøke å tette denne igjen for å hindre fremtidige blødninger. I omtrent halvparten av tilfellene må pasienten gjennomgå en åpen hjerneoperasjon der en liten metallklype (et klips) settes over aneurismet. Stadig flere pasienter behandles med endovaskulær teknikk, såkalt «coiling», hvor et kateter føres inn via en pulsåre til hjernen, frem til området der aneurismet ligger. Aneurismet tettes ved å fylle det med tynne metalltråder av planinum (coils). Aneurismets lokalisasjon og fassong avgjør om pasienten skal opereres med klipsing eller coiling.

I dagene som følger overvåkes pasienten ved en intensivavdeling for å forebygge, fange opp og behandle eventuelle komplikasjoner. Den mest alvorlige komplikasjonen er hjerneinfarkt som skylles spasme i en eller flere av hjernens arterier og gir redusert blodforsyning til en del av hjernen. En del pasienter får hydrocephalus i forløpet og må opereres for dette.

Prognose

Hvis pasienten overlever akuttforløpet med vellykket behandling, kan noen igjen få et normalt liv uten risiko for nye blødninger. Mange pasienter har likevel pleie- og omsorgsbehov og trenger langvarig rehabilitering og opptrening. Noen av pasientene får alvorlige fysiske, psykiske og/eller kognitive langtidsplager, og rundt ti prosent utvikler epilepsi i løpet av de første fem årene etter subaraknoidalblødningen.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg