karbamid – biokjemi – Store medisinske leksikon

Karbamid er det samme som urea eller urinstoff. Karbamid er et avfallsprodukt som dannes i leveren når kroppen bryter ned proteiner. Det transporteres i blodet til nyrene, hvor det filtreres ut av blodet og skilles ut i urinen. Nivået av karbamid i blodet måles med en blodprøve blant annet for å vurdere nyrefunksjonen og proteinomsetningen.

Karbamid brukes også som en komponent i fuktighetskremer. Karbamid er dessuten en viktig kjemisk forbindelse som blant annet brukes i industrigjødsel. Som kjemisk forbindelse kalles den urea.

Les mer om karbamid (legemiddel) og urea

Bakgrunn

Karbamid er en nitrogenholdig forbindelse som dannes ved nedbrytning av proteiner i leveren. Karbamidet skilles ut i blodet fra leveren. Mengden karbamid i blodet er avhengig av nedbrytningen av proteiner som tilføres via kosten og nedbrytning av kroppens egne proteiner, som for eksempel i forbindelse med nedbrytning av muskelvev.

Proteiner består av aminosyrer. Som regel kan en del av aminosyrene brytes ned til vann og karbondioksid, men aminosyrer inneholder også nitrogen som må skilles ut på en annen måte. Når kroppen skal kvitte seg med nitrogen, må det først omdannes til ammoniakk og videre til karbamid gjennom en prosess som kalles ureasyklus.

Ureasyklusen er viktig for å opprettholde nitrogenbalansen i kroppen. Den hindrer giftig opphoping av ammoniakk og sikrer riktig omsetning eller forbrenning av proteiner.

Ureasyklusen er en komplisert prosess som består av en serie biokjemiske reaksjoner der aminosyrer nedbrytes til ammoniakk som er giftig for kroppen. Deretter omdannes ammoniakk til karbamid, som er mindre giftig. Karbamid er vannløselig og transporteres i blodet til nyrene, hvor det filtreres og skilles ut i urinen. 90 prosent skilles ut via nyrene, mens resten skilles ut via mage-tarmkanalen og huden.

Diagnostikk

Måling av karbamid i blodet kan være nyttig for å vurdere proteinstoffskiftet og nyrefunksjon. Karbamid kan måles både hos fastlege og på sykehus.

Nyrefunksjon

Høye nivå av karbamid kan tyde på nyresvikt. Karbamid er imidlertid ikke et godt mål for nyrefunksjonen, altså glomerulær filtrasjonshastighet, fordi konsentrasjonen i blodet også er avhengig av andre faktorer. Kreatinin-konsentrasjonen er et bedre mål for nyrefunksjon.

Leverfunksjon

Karbamid produseres i leveren, og karbamidnivåene kan gi informasjon om leverfunksjon. Måling av karbamid brukes blant annet for å vurdere hvor alvorlig en uremisk tilstand er (se uremi). Økt proteininntak eller økt nedbrytning av kroppens egne proteiner kan også føre til høy konsentrasjon av karbamid. Måling av karbamid kan gi informasjon om kroppens proteinmetabolisme og ernæringsstatus.

Væskestatus

Karbamid kan måles sammen med andre blodprøver for å se på saltbalansen (elektrolyttbalansen) og væskebalanse for å finne ut om kroppen er dehydrert. Høy konsentrasjon kan tyde på for dårlig væsketilførsel eller for stort væsketap.

Prøvetaking og analyse

Karbamid måles som regel med en blodprøve, men kan også måles med en urinprøve. Hvis karbamid måles i blod, kalles det S-Karbamid eller S-Urinstoff, hvor S står for blodserum. Hvis det måles i blodplasma kalles det P-Karbamid. Hvis karbamid måles i urin, kalles prøven U-Karbamid eller U-Urinstoff, hvor U står for urin.

Konsentrasjonen av karbamid oppgis vanligvis i millimol per liter (mmol/L).

Referanseområdet for karbamid kan variere med alder, diett og kjønn. Konsentrasjonen av karbamid øker med alderen; voksne har høyere verdier enn barn. Menn har generelt også høyere nivå enn kvinner.

Vanligvis er kreatininnivået for friske voksne menn 3,2–8,1 mmol/L, mens nivået for friske voksne kvinner er 2,6–7,9 mmol/L. Det er egne referanseområder for barn.

Metodeforskjeller gjør at referanseområdene kan variere litt avhengig av målemetode og hvilket laboratorium som utfører testen. Det er viktig å tolke resultatene i sammenheng med andre laboratorieprøver.

Tolkning

Høye verdier kan skyldes redusert utskillelse via nyrene på grunn av nyresvikt, eller økt produksjon ved for eksempel økt proteininntak eller økt nedbrytning av kroppsproteiner.

Lave verdier kan skyldes økt utskillelse via nyrene. Lavt proteininntak eller akutt leversvikt kan også gi lave verdier.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Klinisk kjemi

Astrid-Mette Husøy

Førsteamanuensis, Høgskulen på Vestlandet