Vibrio cholerae er formet som et komma. I den ene enden av bakterien er det en land tråd som kalles flagell. Flagellen roterer og gjør at bakterien kan bevege seg.
Vibrio cholerae er en bakterie som har sitt naturlige tilholdssted i sjøvann ved temperaturer mellom 20oC og 40oC. Den kan også finnes brakkvann eller ferskvann og kan derfra komme inn i mennesker og forårsake kolera ved å produsere giftstoffet koleratoksin.
V. cholerae
V. cholerae er en fakultativt anaerobe bakterie, som betyr at den kan leve i omgivelser både med og uten oksygen. Bakterien kan bryte ned glukose enten ved gjæring eller respirasjon. Celleveggen er bygget opp av et tynt lag av peptidoglykan innerst med en ytre membran laget av fosfolipider ytterst. Denne oppbyggningen er karakteristisk for gramnegative bakterier. V. cholerae har en flagell festet i den ene enden som gjør at den kan bevege seg.
Infeksjon av V. cholerae hos mennesker oppstår vanligvis etter inntak av urent drikkevann eller sjømat. Bakterien kan også overføres i forbindelse med håndtering av rå sjømat eller ved bading.
Når V. cholerae-bakterier kommer inn i magesekken gjennom mat eller drikke, beveger de seg fra magesekken til tynntarmen. Her fester de seg på epitelcellene i tarmen og begynner å vokse og dele seg. Samtidig skiller bakteriene ut et giftstoff som kalles koleratoksin. Koleratoksinet forstyrrer reguleringen av salt- og vannbalansen til tarmcellene.
Symptomene på kolera er kraftig diaré, oppkast, feber med tilsvarende stort tap av væske og salter. En pasient med kolera kan skille ut så mye som 1 liter væske per time, og det er ikke uvanlig å tape 50% av kroppsvekten i løpet av svært kort tid. Hvis væsketapet ikke erstattes, er dødeligheten 50%. Om pasienten får tilbakeført væske intravenøst, kan han eller hun bli frisk igjen.
For å beskyttelse seg mot kolera er det viktig med god hygiene og tilgang til rent drikkevann. Det er årsaken til at kontroll og rensing av drikkevann er høyt prioritert i moderne samfunn. Drikkevannet blir daglig undersøkt for forurensing av kloakk. Som indikator på forurensing brukes bakterien Escherichia coli. Den er vanligvis ikke sykdomsfremkallende og er en del av tarmfloraen hos alle mennesker. Hvis E. coli er tilstede i drikkevann, betyr det at vannet er forurenset av kloakk.
Det finnes to tilgjengelige koleravaksiner i Norge.
I motsetning til de fleste andre bakterier, som har ett eneste sirkulært kromosom, har V. cholerae to sirkulære kromosomer. De to kromosomene kalles for kromosom og kromid. Kromosomet er omtrent 3 millioner basepar langt (3 Megabaser) og inneholder omtrent 3000 gener. Kromidet er omtrent en tredjedel av størrelsen til kromosomet.
Kromosomet består av gener som er viktige for vekst og overlevelse, mens kromidet består av gener som kan gi bakterien nye egenskaper som kan gi fordeler ovenfor andre bakterier. Slike egenskaper kan være produksjon av giftstoffer (toksiner) eller gener som gir V. cholerae mulighet til å overleve i nye miljøer. Kromidet har antagelig oppstått ved at et plasmid ble tatt opp av en vibrio-bakterie og etterhvert blitt en viktig og stabil del av bakteriens genom.
V. cholerae formerer seg ved å dele seg i to. Når bakteriecellene vokser til en viss størrelse, deler de seg og blir til to identiske datterceller. Samtidig blir det laget en kopi av kromosomet og kromidet, slik at hver dattercelle får et kromosom og kromid hver. Dette kalles DNA-replikasjon.
Kun V. cholerae-stammene som produserer giftstoffet, koleratoksin, kan forårsake sykdom. Genene som koder for koleratoksinet har kommet inn i genomet til V. cholerae ved hjelp av en bakteriofag. En bakteriofag er et virus som fester seg på overflaten av en bakteriecelle og sprøyter genene sine inn i bakterien. Genene blir deretter en del av bakteriens genom. Genene som koder for koleratoksin kalles profag siden de opprinnelig kommer fra en bakteriofag. Profagen har evnen til å frigjøres fra kromosomet og eksistere som fritt virus igjen. På den måten kan koleratoksin-genene overføres til ikke-sykdomsframkallende bakterier og gjøre andre V. cholerae-stammer sykdomsframkallende.
Det er gjort mye forskning på koleratoksinet for å finne ut hvordan det virker i kroppen. Koleratoksinet er et protein som består av to deler, en A-del og en B-del. B-delen finner fram til spesielle reseptorer på epitelcellene i tarmen og sørger for at A-delen som er det egentlige toksinet kommer inn i cellen. Her virker A-delen ved å stimulere enzymet adenin cyclase. Dette enzymet omdanner ATP til cyklisk AMP (cAMP), som normalt regulerer ionebalansen i epitelcellene. Når konsentrasjonen av cAMP øker, blir opptaket av natriumioner i tarmepiteet hemmet. Dette fører til at klorioner og bikarbonat sammen med vann skilles ut i store mengder i lumen.
Kolera er en sykdom som har vært kjent fra langt tilbake i historien, og som fortsatt er et problem mange steder. Det er anslått at over 3.5 millioner mennesker smittes av kolera hvert år, og at over 100 000 dør av sykdommen. Kolera dukker ofte opp under forhold der sanitærforholdene er dårlige slik at drikkevannet blir forurenset med for eksempel kloakk. Det skjer særlig under kaotiske forhold som for eksempel ved krig, jordskjelv eller flom.
Gjennom nyere historie har det vært kjent flere pandemier av kolera. Den første begynte i Asia omkring 1820 og spredde seg globalt herfra. Senere har det vært 7 store pandemier som nesten har vært kontinuerlige. Den siste spredte seg fra Indonesia i 1961. Et stort utbrudd fant sted på Haiti i 2010. Den siste koleraepidemien i Norge fant sted 1873.
I forbindelse med et utbrudd av kolera i London i 1854, begynte legen John Snow å gjøre undersøkelser for å finne kilden til sykdommen. Han laget en oversikt over hvor de syke bodde og undersøkte om de hadde noe til felles. Han fant ut at alle de syke hadde fått vann fra den samme kommunale vannpumpen. Da han fikk fjernet pumpen, stoppet epidemien. Dette viste at vannet måtte være årsaken til sykdommen. Først flere tiår senere viste Robert Koch at årsaken til kolera var en bakterie.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.