Turistdiaré, samlebenevnelse for diaré som erverves på utenlandsreiser; uten sammenlikning den hyppigste helseplagen blant turister. Risikoen for å få turistdiaré avhenger av reisemålet, og u-land i Asia, Afrika og Latin-Amerika regnes for å ha høyest risiko.

Det vanlige forløpet er løse avføringer, magesmerter og varierende grad av feber noen få dager etter smittetidspunkt. Det hele går vanligvis over i løpet av 3–4 døgn, men sykdomsbildet kan hos noen være langt alvorligere og mer langvarig. Hos enkelte personer med alvorlige grunnsykdommer kan turistdiaré få et alvorlig forløp.

Årsaken til denne vanlige formen for turistdiaré er som oftest en bakteriell tarminfeksjon. Hyppigst er toksinproduserende E. coli (Escherichia coli) den ansvarlige bakterien, noe sjeldnere salmonella-, campylobacter- eller shigellabakterier. Turister kan også bli infisert med protozoer, oftest Giardia lamblia (se giardiasis), men da er inkubasjonstiden lengre og sykdomsbildet annerledes. Matforgiftning (akutt kvalme, oppkast, magesmerter og diaré få timer etter inntak av mat som inneholder bakterielle gifter/toksiner) er heller ikke ukjent blant turister. Sykdomsvarigheten ved matforgiftning er kort – fra timer til 1–2 døgn.

Smitten ved turistdiaré skjer gjennom inntak av kontaminert mat og drikke. Det er derfor viktig at turister er påpasselige med hva de spiser og drikker. Mange steder vil kranvann være utrygt å drikke, og man må derfor enten koke vannet, tilsette klortabletter eller holde seg til drikke på flasker eller bokser. Isbiter er heller ingen uvanlig smittekilde. Kjøtt og fisk må være nylaget, gjennomkokt eller stekt og skal serveres varmt. Ekstra forsiktig må man være med salater, grønnsaker og frukt som ikke skrelles, ukokte skalldyr og upasteuriserte meieriprodukter. Mange midler har vært brukt som profylakse mot turistdiaré, f.eks. tabletter inneholdende kull eller melkesyrebakterier, men overbevisende dokumentert effekt mangler i stor grad. Derimot er det vist at enkelte antibiotika har god forebyggende effekt, men på grunn av risiko for resistensutvikling må det sterkt advares mot bruk av antibiotika i slikt øyemed. Kun til helt spesielle risikopasienter i spesiellle situasjoner kan slik antibiotikaprofylakse overveies. Det er på markedet en vaksine som har moderat effekt mot infeksjoner med toksinproduserende E.coli. Det er omdiskutert i hvilken grad man skal anbefale vaksinen brukt til turister og andre reisende.

Rikelig væsketilførsel er den viktigste behandlingen, helst med væsker som inneholder både salter og sukker. Medikamenter som hemmer tarmens motilitet kan lindre symptomene og minske diarehyppigheten. Antibiotikabehandling er vanligvis ikke nødvendig, men vil, dersom man starter behandlingen tidlig, kunne forkorte sykdomsforløpet. Det vil særlig kunne være aktuelt ved alvorlige sykdomsbilder med høy feber og/eller blodig diaré. Skal man ha brukbar antibakteriell dekning mot alle de mest aktuelle bakterielle agens, vil et kinolonpreparat være beste valg når etiologien er ukjent.

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.