Prøvetaking utenfor legevakten i Bergen av /NTB Scanpix. Begrenset gjenbruk

koronavirus-pandemien i 2020

Håndspriten var på plass i stortingssalen foran debatten om den såkalte koronaloven 21. mars 2020. I bakgrunnen sitter statsminister Erna Solberg klar.
Koronaloven
Av /NTB scanpix.

Koronavirus-pandemien i 2020 er et verdensomspennende utbrudd av den smittsomme sykdommen covid-19, som skyldes et koronavirus, sars-CoV-2. Viruset og sykdommen ble først påvist omkring årsskiftet 2019/2020.

På bakgrunn av den raske spredningen av viruset erklærte Verdens Helseorganisasjon – WHO krisetilstand i januar 2020, og i mars ble utbruddet klassifisert som en pandemi.

Statsminister Erna Solberg beskrev tiltakene som ble gjennomført for å begrense smittespredningen i Norge i mars 2020 som «de sterkeste og mest inngripende tiltakene vi har hatt i Norge i fredstid».

I Norge lyktes man i løpet av våren med å redusere smitten til et svært lavt nivå. Fram mot sommeren 2020 ble derfor flere av tiltakene lettet på. Likevel preger diskusjonen om smittevern fortsatt det norske samfunnet høsten 2020.

Internasjonalt pågår pandemien for fullt, og verden over registreres det mer enn 200 000 nye smittetilfeller hver dag (august 2020).

Store norske leksikon er ikke et nyhetsnettsted. For siste nytt om koronaviruset og gjeldende anbefalinger og tiltak anbefaler vi de offentlige nettsidene du finner lenker til i bunnen av denne artikkelen.

  • Les mer om viruset og sykdommen i artikkelen covid-19

Oppdagelsen av viruset

I desember i 2019 ble det påvist en ny type koronavirus, kalt 2019-nCoV (2019 novel coronavirus). De første sykdomstilfellene ble påvist blant personer som hadde oppholdt seg i et marked som selger levende dyr i byen Wuhan, Kina.

Advarsel om coronavirus på Haneda-flyplassen i Tokyo, 20. januar 2020
Av /NTB Scanpix.

Illustrasjon av et sars-CoV-2-virion.

Av .

Sykdomsutbrudd ble først oppdaget i byen Wuhan i provinsen Hubei i Kina sent i desember 2019 som en klynge med tilfeller av lungebetennelse. Tidlig i januar 2020 opplyste kinesiske myndigheter at et nytt koronavirus var påvist som årsak til sykdommen. Dette har siden fått navnet sars-CoV-2, og sykdommen det forårsaker kalles covid-19. Som navnet antyder, er sars-CoV-2 beslektet med sarsviruset, som forårsaket en global epidemi i 2002–2003.

De første sykdomstilfellene ble påvist blant personer som hadde oppholdt seg på et marked som selger levende dyr i byen Wuhan i Kina. Infeksjonen ble derfor først oppfattet som en zoonose, det vil si at den smitter fra dyr til mennesker.

Viruset smitter også mellom mennesker. Viruset smitter både ved dråpesmitte, luftbåren smitte (luftsmitte) og ved kontaktsmitte. Dråpesmitte vil si at man utsettes for små dråper med virus fra hosting eller spytting fra en smittet person.

Luftsmitte skjer gjennom virusholdige partikler av spytt eller luftveisekret, mindre enn omtrent 100 mikrometer. Av denne grunn kan de bli svevende i luften, fra titalls sekunder til timer. De smitter ved å bli inhalert gjennom nese eller munn, eller (mindre sannsynlig) ved avsetning på øynene. Avhengig av størrelse holder de seg lenger i luften, og når også forskjellige deler av menneskets luftveier. Kontaktsmitte vil si at viruset overføres gjennom fysisk kontakt, enten direkte (person til person) eller indirekte (person til person via for eksempel dørhåndtak).

Utbruddet i Kina

Det første dødsfallet hos en person med covid-19 ble kjent fra Wuhan 11. januar 2020. Smitten spredte seg raskt i byen. 23. januar stengte kinesiske myndigheter mye av trafikken ut og inn av Wuhan, og kollektivtransport innenfor byen, i et forsøk på å begrense spredningen.

Spredning verden over

Allerede 20. januar 2020 kom de første rapportene om smittede personer utenfor Kina, i flere asiatiske land. Dagen etter ble det første tilfellet meldt fra USA. I løpet av ukene som fulgte opplevde en rekke land utbrudd der smitten begynte å spre seg lokalt. Land som hadde tidlige, alvorlige utbrudd omfattet Italia, Iran og Sør-Korea.

I Europa kom det første omfattende utbruddet i Nord-Italia i andre halvdel av februar 2020. Myndighetene svarte etter noen dager med svært strenge tiltak som stengte de fleste møteplasser og begrenset folks bevegelsesfrihet kraftig; først i områdene med utbrudd, og kort tid etter i hele landet.

7. mars passerte antall smittede 100 000 på verdensbasis, og 11. mars erklærte WHO sykdommen som en pandemi.

Utover i mars måned innførte mange land i Europa og andre verdensdeler tiltak for å begrense smittespredningen. Ved siden av karantene for personer som var syke eller kunne være smittet, innførte stadig flere land tiltak for generelt å begrense kontakten mellom folk for å hindre spredningen av viruset. Det var betydelige forskjeller på politikken fra land til land. Tiltakene omfattet mange steder å avlyse arrangementer og å stenge skoler, serveringssteder og butikker, å begrense reisevirksomhet, samt å oppfordre folk til å holde avstand fra hverandre og unngå håndhilsing og klemming. Flere steder ble det innført delvis portforbud.

Utover våren 2020 var det særlig europeiske land som hadde svært alvorlige utbrudd. Mot sommeren ble situasjonen bedre i Europa, og landene kunne lette på mange av restriksjonene som var innført. Sommeren 2020 pekte USA og land i Sør-Amerika seg ut som land med særlig mange smittetilfeller.

I midten av august 2020 var antallet kjente smittetilfeller verden over 22 millioner, og antallet dødsfall hos pasienter med viruset mer enn 780 000.

Norge

I Norge ble det tidlig satt i gang omfattende testing for koronavirus. Her et bilde fra legevakten i Bergen der medisinstudenter tar halsprøver av folk for å se om de er smittet med korona.
Prøvetaking utenfor legevakten i Bergen 13. mars 2020
Av /NTB Scanpix.

Det første smittetilfellet i Norge ble påvist 26. februar. Mens de første tilfellene kom hos personer som hadde blitt smittet i utlandet, fant man etter et par uker tilfeller av covid-19 der det ikke var mulig å spore smitten tilbake til et kjent tilfelle av overføring av smitte fra utlandet. Det første dødsfallet som følge av covid-19 i Norge ble rapportert 12. mars.

Tiltak mot smitte

Fjernmøter og hjemmekontor preget betydelige deler av arbeidslivet og samfunnslivet under pandemien. Her skjermbilde fra et fjernmøte i Høyesterett, 11. november 2020. Regjeringsadvokat Fredrik Sejersted holder innlegg på vegne av staten i forbindelse med det såkalte klimasøksmålet fra flere miljøvernorganisasjoner.
Fjernmøte
Av .

12. mars ble det innført omfattende tiltak for å begrense smittespredningen i Norge, og noen av disse ble utvidet i dagene som fulgte. Blant annet ble alle barnehager, skoler og utdanningsinstitusjoner stengt, alle kultur- og idrettsarrangementer ble avlyst. En rekke typer virksomheter der tett fysisk kontakt er uunngåelig, inkludert blant annet frisører, ble pålagt å holde stengt. Det ble generelt oppfordret til økt bruk av hjemmekontor der det var mulig.

Befolkningen ble oppfordret til å unngå unødvendige reiser, og det ble innført streng besøkskontroll på helseinstitusjoner. Helsepersonell som jobber med pasientbehandling fikk forbud mot utenlandsreiser. Det ble snart satt inn generelle begrensninger på reise ut og inn av Norge for å begrense spredning. To ukers hjemmekarantene ble innført for alle som hadde vært utenfor Norden.

I mars 2020 ble det mange steder i landet, både i spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten, etablert egne kontaktpunkter og mottaksordninger for pasienter med mistanke om covid-19. Tanken bak disse har vært at pasienter med symptomer på covid-19, særlig fra luftveiene og i form av feber, skulle holdes atskilt fra andre pasienter inntil det var avklart om tilstanden kunne skyldes infeksjon med sars-CoV-2. Både blant helsepersonell og folk flest har disse midlertidige særordningene blitt kalt for eksempel feberpoliklinikker, luftveismottak eller koronalegevakt.

Fram mot sommeren 2020 var smittesituasjonen langt bedre i Norge, og mange av restriksjonene ble lempet på.

Økonomiske virkninger

Frisørsalonger var blant virksomhetene som ble pålagt å stenge i mars 2020. Tiltakene mot smittespredning førte til rask økning i arbeidsledigheten.
Frisør
Av /Shutterstock.

Tiltakene for å begrense reisevirksomhet og fysisk kontakt førte raskt til økonomiske vansker for mange bedrifter og enkeltpersoner. Titusener ble i løpet av få dager permittert.

Alle partiene på Stortinget samlet seg 16. mars om en omfattende tiltakspakke for å begrense de økonomiske og sosiale skadevirkningene. Denne ble senere fulgt opp med flere nye vedtak. En rekke velferdsordninger ble utvidet samtidig som staten tok over en større del av utgiftene slik at bedriftenes (arbeidsgivernes) utgifter ble redusert. Disse tiltakene omfattet blant annet:

  • Endring i reglene ved permittering slik at kostnadene blir lavere for arbeidsgivere mens arbeidstakere får bedre betingelser med full lønn de første 20 dagene.
  • Endringer i reglene for dagpenger, omsorgspenger og sykepenger.
  • Egne ordninger for å sikre inntekten til selvstendig næringsdrivende og frilansere som mister mye oppdrag.

Videre ble det gjennomført en rekke justeringer av skattereglene for bedrifter, og endring i avgifter som merverdiavgift og avgifter på flytrafikk for å hjelpe utsatte bransjer. Egne låne- og garantiordninger for næringslivet skulle særlig hjelpe kriserammede bedrifters likviditet (betalingsevne) slik at man begrenset antallet konkurser. En såkalt kontantstøtteordning skulle hjelpe bedrifter med stort bortfall av inntekter som følge av smitteverntiltakene.

Fram mot sommeren 2020 kunne mange tjenesteytende næringer ta opp igjen virksomheten, og ansatte kunne komme tilbake på jobb. Men noen næringer var fortsatt underlagt restriksjoner som begrenset virksomheten sterkt. Dette gjaldt for eksempel kulturlivet, der det var umulig å gjennomføre store publikumsarrangementer.

Lovverk

Leder i Arbeiderpartiet Jonas Gahr Støre snakker med journalister med en meters avstand etter møtet om koronaloven i Stortinget tirsdag 24. mars 2020. Journalistene Bjørgulv Braanen, Thomas Spence og Kjetil Løset. Til venstre kommunikasjonssjef i Arbeiderpartiet Jarle Roheim Håkonsen.
Koronaloven Støre
Av /NTB scanpix.

Ved utbruddet i Norge

Allerede i forbindelse med koronautbruddet vedtok Helse- og omsorgsdepartementet 15. mars 2020 forskrifter om karantene, isolering, forbud mot å være på fritidseiendom i en annen kommune og om bortvisning av utlendinger ved grensene. Forskriftene ble gitt av departementet med hjemmel i smittevernloven. Brudd på reglene i forskriften straffes med bøter eller fengsel i inntil seks måneder. Dette gjelder også uaktsom overtredelse.

Koronaloven

Stortinget vedtok 24. mars en midlertidig fullmaktslov, den såkalte koronaloven. Loven ga regjeringen hjemmel til å vedta forskrifter som utfyller, supplerer eller fraviker 62 lover for å avhjelpe konsekvenser av koronavirus-pandemien. For at Stortinget skulle beholde kontroll ble det lagt inn flere kontrollmekanismer. Regjeringen ga 32 forskrifter med hjemmel i loven. For fem av forskriftene ble det fremmet forslag fra et tilstrekkelig mindretall i Stortinget slik at deler av forskriftene ikke trådte i kraft. Loven ble vedtatt 24. mars 2020 og trådte i kraft 27. mars samme år. Loven ble fornyet én gang og ble opphevet 27. mai 2020.

Karantene og isolering

Reglene om karantene pålegger «alle som har hatt nær kontakt med en som er bekreftet smittet» av «koronaviruset» (sars CoV-2-virus), å oppholde seg i karantene i ti (tidligere fjorten) dager etter kontakten. Nær kontakt betyr her kontakt med mindre enn to meters avstand i mer enn femten minutter.

Den som er i karantene, skal i utgangspunktet oppholde seg i eget hjem «eller på annet egnet oppholdssted», men kan også gå andre steder hvis hun unngår slik nær kontakt med andre enn dem hun bor sammen med. Men den som er i karantene, må ikke gå på jobb eller skole, foreta lengre reiser, ta offentlig transport, oppsøke steder der større grupper samler seg, eller ha nær kontakt med andre enn dem hun bor sammen med. Forskriften gjør et begrenset unntak fra karanteneplikten for dem som er strengt nødvendig for å kunne opprettholde forsvarlig drift av funksjoner knyttet til liv og helse.

Den som er påvist smittet av koronaviruset, skal oppholde seg i «isolering». Det samme gjelder den som er i karantene og får feber eller luftveissymptomer som hoste eller tungpustethet. Isolering skal gjennomføres fra disse symptomene inntrer og i tre dager etter symptomfrihet.

Ved isolering må den det gjelder hele tiden oppholde seg i eget hjem eller «annet egnet oppholdssted». Man skal være isolert fra andre personer og skal så langt det er mulig unngå nær kontakt også med medlemmer av sin egen husstand.

Opphold på fritidseiendom

Departementet ble i mars gitt myndighet i forskriften til å nedlegge et forbud for alle mot å oppholde seg på fritidseiendom i annen kommune enn der de er bosatt etter folkeregisteret, unntatt ved strengt nødvendig vedlikehold eller for å avverge store materielle skader.

Bortvisning

Det ble i mars vedtatt en annen forskrift med hjemmel i samme lov, som ga myndighetene anledning til å bortvise utlendinger uten oppholdstillatelse ved grensen av hensyn til folkehelsen. Forskriften gjaldt ikke EØS-borgere som bor og arbeider i Norge eller familiemedlemmene deres. Forskriften hadde hjemmel i smittevernloven.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer (2)

skrev Are Sørum

2020-05-12 19:23

Virusets og sykdommens navn er skrevet feil. Navnene er henholdsvis SARS-CoV-2 og COVID-19.

Kilde:
https://www.who.int/emergencies/diseases/novel-coronavirus-2019/technical-guidance/naming-the-coronavirus-disease-(covid-2019)-and-the-virus-that-causes-it

svarte Erik Bolstad

Det er forskjell på hva man kaller slike virus og sykdommer i helt presise medisinske termer og i dagligspråk. Språkrådet anbefaler koronavirus med k og covid-19 med små bokstaver. Vi er enige i denne anbefalingen og bruker den gjennomgående i leksikonet. https://www.sprakradet.no/Vi-og-vart/hva-skjer/Aktuelt-ord/koronavirus/

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg