Kraniotomi er en midlertidig åpning av hodeskallen ved hjerneoperasjoner. Bendelen som fjernes kalles en benlapp. Benlappen settes tilbake igjen mot slutten av inngrepet, til forskjell fra ved kraniektomi, der benlappen ikke settes tilbake.

Faktaboks

Uttale
kraniotomˈi
Etymologi
av kranio- og gresk tomia, ‘snitt’

Kirurgisk teknikk

De aller fleste kraniotomier foregår i narkose. Dersom man bedøver skalpens never og hodeskallens beinhinne, kan kraniotomi også gjøres med pasienten våken. Etter steril vask settes lokalbedøvelse i skalpen. Kirurgen lager så ett eller flere hull i kraniet, oftest med et elektrisk trepanasjonsbor. Dette er et kjegleformet (konisk) bor som bråstopper når det ikke lenger møter motstand. Dermed er det minimal risiko for å bore for dypt. Deretter brukes en kraniotomisag som er en elektrisk sag med en sko som ligger an mot den ytre hjernehinnen, dura. Sagen føres inn i borehull og kirurgen sager så ut et vindu i kraniet, en såkalt benlapp som legges til side under inngrepet. Benstøvet blir også samlet opp.

Mot slutten av inngrepet lukkes hjernehinnene for å hindre senere lekkasje av cerebrospinalvæske. Deretter settes benlappen tilbake på plass. Dette gjøres oftest med metallklemmer i titan, men av og til brukes isteden små plater og skruer. Kirurgen fuger gjerne med benstøv i sagspalten og i borehull for å bedre tilhelingen.

Benlappen sitter som regel svært godt fast og pasienten kan etter hvert gjenoppta vanlige aktiviteter. I løpet av noen måneder gror ofte benlappen fast som et brudd.

Komplikasjoner

Når man sager ut en benlapp frarøves den sin egen blodforsyning. Dette gjør at benlappen som settes tilbake er dårlig beskyttet mot infeksjoner den første tiden. Infeksjoner i benlappen er en årsak til osteomyelitt. Infeksjoner kan forekomme uker og måneder etter operasjonen. Ved infeksjon i benet må benlappen oftest fjernes sammen med annet dødt materiale. Etter at infeksjonen er behandlet med antibiotika opereres vanligvis inn en kunstig benerstatning. Ikke sjelden tilpasses en benerstatning med 3D-printing basert på pasientens bilder fra CT-undersøkelse.

Historie

Skallefunn fra førhistorisk tid og fra primitive kulturer tyder på at kraniotomi og trepanasjon er blitt utført i religiøse seremonier eller for å slippe ut onde ånder ved behandling av sinnssykdom. I moderne tid gjøres kraniotomi for å oppnå kirurgisk tilgang til hjernen.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg