limbiske system

Det limbiske system er et sammenknyttet nettverk av sentrale bark- og kjerneområder, som en samlebetegnelse på de utviklingshistorisk eldste delene av storhjernen (allocortex). Disse danner en bue- eller ringformet struktur omkring hjernebjelken (corpus callosum) og deler av hjernestammen.

Det limbiske system er egentlig ikke noe sammenhengende, lukket 'system', da de enkelte delene ufører forskjellige oppgaver. Disse oppgavene kan til dels utføres også av andre deler av hjernen. Områdene som hører til det limbiske system ligger i hjernens mediale del, og ble tidligere kalt luktehjernen (rhinencephalon), som hos mennesket bare representerer mindre områder direkte tilknyttet luktesansen. Det limbiske system inneholder sentre for regulering av autonome funksjoner som åndedrett og blodtrykk. Det er også av betydning for seksuell atferd, hukommelsen og vurderingsevnen, samt emosjonelle affektreaksjoner som frykt og sinne.

Et viktig limbisk barkområde er gyrus cinguli, som går i en bue direkte over hjernebjelken i den mediale hemisfæreveggen. Denne vindingen har betydning for vår evne til organisering og planlegging.

Et annet område, hippocampus, medialt i gulvet på nedre 'horn' i sideventriklene, er særlig høyt utviklet hos mennesket og spiller en viktig, men ennå ikke fullstendig kartlagt rolle for hukommelse og læring.

Fornix cerebri er en bueformet fiberstruktur innenfor den mediale hemisfæreveggen, som forbinder hippocampus med corpora mamillaria fortil og er en del av luktebanen.

Mandelkjernen (amygdala) er egentlig en samling mindre kjerner i det indre av tinninglappene, med forbindelse til hjernebarken, hypothalamus og thalamus. Også dette området har betydning for hukommelse og sosial adferd.

Deler av det limbiske system vil undergå funksjonelle og strukturelle endringer ved gjentatt rusmiddelmisbruk. Disse endringene er av betydning for opprettholdelsen av rusmiddelavhengighet.