musikkterapi

Musikkterapi er en behandlingsmetode av psykoterapeutisk natur, eller ulike arbeidsmåter i forbindelse med spesialundervisning, der musikk inngår som en del av terapien eller undervisningen. Innen psykiatrien blir musikkterapi satt i sammenheng med psykoanalytiske, atferdsterapeutiske eller humanistiske teorier i forbindelse med behandling av psykiske lidelser.

Historikk

Musikkterapien har røtter langt tilbake i historien, og man møter troen på musikkens gunstige virkninger i samfunn hvor magiske eller religiøse forestillinger dominerer synet på sykdomsårsaker og helbredelsesmetoder. Musikkens avspennende virkning har også funnet anvendelse innen medisinen.

Aktiv og reseptiv musikkterapi

Det er vanlig å skille mellom aktiv og reseptiv musikkterapi. I den aktive formen lar man pasientene spille selv, mens den reseptive formen omfatter lytting til musikk, og kan deles inn i kommunikative og reaktive former.

Bruk av musikkterapi

I forbindelse med spesialundervisning brukes musikkterapi i arbeid med å styrke ulike psykiske, motoriske eller sosiale funksjoner hos psykisk og fysisk funksjonshemmede barn og ungdommer. Til vanlige arbeidsområder for denne typen musikkterapi hører for eksempel psykomotorisk trening av personer med cerebral parese, språk- og begrepstrening gjennom musikk for psykisk funksjonshemmede, utvikling av kommunikasjonsferdigheter hos barn med autistiske symptomer med mer. Ved visse former for hjerneskade med afasi (talehemning) kan trening med musikalske virkemidler ha bedre virkning enn ren taletrening.

Utdanning

Bachelor- og mastergradsstudier kan gjøres ved Norges musikkhøgskole i Oslo og ved Griegakademiet, Universitetet i Bergen.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg