trombocytopeni

Trombocytopeni er unormalt lav konsentrasjon av trombocytter (blodplater) (mindre enn 125 · 109 per liter) i blodet. Trombocytopeni fører til at kroppens evne til å stanse blødninger fra små kar ved dannelse av små «plugger» av blodplater er svekket.

Faktaboks

Uttale
trombocytopenˈi
Etymologi
av trombo-, gresk kytos, ‘celle’, og penia ‘fattigdom’

Årsaker

De hyppigste årsakene til lav konsentrasjon av blodplater er lav produksjon av blodplater i benmargen på grunn av leukemi eller medikamenter som skader benmargceller generelt, som for eksempel cytostatika. Økt nedbryting av blodplater ute i vevene, særlig i milten, også gi trombocytopeni, for eksempel ved autoimmune sykdommer (som idiopatisk trombocytopenisk purpura), ved fibrindannelse i strømmende blod (disseminert intravasal koagulasjon, DIC) og ved sykdommer der milten vokser betydelig i størrelse (hypersplenisme).

Tegn

Karakteristiske tegn ved trombocytopeni er punktformige blødninger i hud og slimhinner (petekkier, en form for purpura). Det normale nivået av trombocytter i blodet ligger vesentlig høyere enn det som strengt tatt er nødvendig for å forhindre karblødninger ved dagliglivets traumer. Derfor er det sjelden at personer opplever hudblødninger før trombocyttkonsentrasjonen faller under 30 · 109 per liter.

Behandling

Ved trombocytopen blødning som skyldes sviktende produksjon av blodplater, kan konsentrater av blodplater fra friske individer gis som infusjon via en vene (blodtransfusjon).

Ved tilstander der pasienten blør på grunn av økt nedbryting av blodplater, påvises hyppig underliggende immunologiske mekanismer. Her forsøkes først behandling med prednison og andre immunsuppressiva. Hvis dette ikke hjelper, kan det bli nødvendig å fjerne milten i særlig alvorlige tilfeller.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg