Ved skade i blodåreveggen aktiveres blodplatene slik at blødningen stopper
Trombocytopeni er unormalt lav konsentrasjon av blodplater i blodet. For å kalle det en trombocytopeni, skal det være færre enn 145 × 10 9 blodplater per liter blod.
Trombocytter er den medisinske betegnelsen på blodplater. Blodplatene sirkulerer i blodet og har som oppgave å stoppe blødninger.
I kroppen vil det til stadighet oppstå hull eller rifter i små blodårer. Disse må tettes for at det ikke skal oppstå blødning. En ansamling av blodplater vil raskt komme til hullet. Her blir de aktivert. De vil da sende ut flere utløpere slik at overflaten på dem øker, og sammen kan de da dekke hullet. I tillegg vil de skille ut signalstoffer som gjør at blodåreveggen trekker seg sammen og at koagulasjonen aktiveres. Sistnevnte vil føre til fibrindannelse som igjen vil avstive eller armere blodplatepluggen, og blødningen stopper helt.
Det er tre hovedårsaker til trombocytopeni.
Det kan lages for få blodplater i beinmargen. De fleste sykdommer i beinmargen kan føre til redusert produksjon av blodplater. Oftest vil man da også ha reduserte nivåer av andre blodceller som lages i beinmargen, som røde og hvite blodceller. Også cellegift vil gi lave blodplater på denne måten.
Det kan være økt forbruk av blodplater. Økt forbruk sees typisk når det dannes mange blodpropper i kroppens små blodårer. Trombotisk trombocytopen purpura, disseminert intravaskulær koagulasjon og hemolytisk-uremisk syndrom er noen eksempler på dette.
Det kan være økt nedbryting av blodplater. Immunologisk trombocytopeni er den vanligste årsaken til isolert trombocytopeni. Det vil si at det bare er lave nivåer av blodplater i blodet, og der de andre cellene foreligger i normalt antall. Da er det økt nedbryting av blodplatene gjennom at kroppens eget immunsystem angriper dem. Dette skjer hovedsakelig i milten.
Trombocytopeni kan gi blødningstendens. Vi er utstyrt med ekstra mange blodplater for å unngå blødninger i ekstreme situasjoner som ulykker og fødsel. I en normal hverdag klarer vi oss imidlertid godt så lenge blodplatene er over 20 til 30 × 109 per liter blod. Alvorlige blødninger pleier ikke å forekomme før nivået går under 10 × 109 per liter.
Hudblødninger og slimhinneblødninger er mest typisk ved trombocytopeni. Hudblødningene er ofte små blå-lilla punkter (petekkier). Slimhinneblødning kan være neseblødning, blødning fra munnen, rikelig menstruasjonsblødning eller blødning fra magesekken eller tarmen. Sistnevnte vil kunne merkes som mørk eller svart avføring. Se blod i avføringen.
Ved trombocytopeni gjelder det å behandle den underliggende årsaken. Hvis dette ikke er mulig, kan man tilføre blodplater intravenøst. Dette er særlig aktuelt hvis blodplatenivået går under 10 × 109 blodplaterper liter. Blodplatene hentes vanligvis fra blodgivere. Én enhet blodplater inneholder over 240 × 109 blodplater, og kan gi en stigning i blodplatenivået til pasienten på 15 til 30 × 109 per liter.
Levetiden på normale blodplater er om lag åtte dager, men tilførte blodplater har kortere levetid. Dette gjør at effekten av en blodplateoverføring bare varer i 3–6 dager. Hvis man kronisk har lav mengde blodplater, kan man som regel bare gi blodplateoverføring ved blødninger, og ikke ved et lavt blodplatenivå i seg selv.
Store medisinske leksikon
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.